3 g Kinesisk Panda gullmynt fra 2021

I motsetning til amerikanske Eagle-, østerrikske Philharmonic-, kanadiske Maple Leaf-mynter og andre kjente gullbullionmynter som utgis i ubegrensede mengder, har den kinesiske gullpandamynten et årlig begrenset opplag. Opplaget kan imidlertid justeres hvert år. I tillegg til dette varierer designet av hovedmotivet, noe som har bidratt til at eldre mynter kan oppnå en betydelig samleverdi på annenhåndsmarkedet. Som en følge av stadig høyere etterspørsel økte den kinesiske sentralbanken i 2014 det årlige opplaget av den mest populære 1-unsemynten til en million per år, det høyeste noensinne. Dette økte tilbudet har dempet prisen på 2014-utgaven av gullpandamynter noe på annenhåndsmarkedet, men på lengre sikt har disse myntene likevel attraktive muligheter for investorer.

Det er flere faktorer som spiller inn på den fremtidige verdien på kinesiske gullpandamynter. De er Kinas eneste gullmynter som er lovlig som betalingsmiddel. Det finnes 1,35 milliarder kinesere, og nåværende opplagsproduksjon på gullpandamynter på 1 unse er 1 million per år. Til sammenligning har USA en befolkning på 320 millioner, mens de i gjennomsnitt preger 850 000 Gold Eagle-mynter på 1 unse per år. I tillegg er det nå fri markedsprising av gull i Kina, og kinesiske borgere kan investere og drive handel med edelmetallet. Dette har vært mulig i bare litt over ti år, men gir ytterligere rom for at gullets popularitet kan øke i Kina. Utbredelsen av kinesiske gullpandamynter i Kina er også noe som tas med i betraktning. Inntil nylig har mynthandelen vært under statlig kontroll, slik at kun offentlige institusjoner kunne selge myntene, og markedet har vært svært ineffektivt. Dette har nå bedret seg, og bullionforhandlere og finansinstitusjoner kan legge til rette for fri mynthandel. Den kinesiske regjeringen fremmer eierskap av gull offentlig, noe vi ikke ser i vestlige land, og Kina er nå verdens største gullforbruker. Det er ventet at etterspørselen vil stige ytterligere i årene som kommer, noe som vil fremme likviditeten og mulighetene i det kinesiske gullmarkedet. Dette vil være direkte fordelaktig for eiere av gullpandamynter.

Kinesiske gullpandamynter markerte begynnelsen på Kinas liberalisering av bullionmarkedet

I motsetning til de fleste store vestlige økonomier har Kina aldri brukt gull, men derimot sølv som hovedanker for sitt pengesystem. Systemet basert på sølv ble brukt i flere århundrer, men den store depresjonen under fremveksten av kommunismen i 1930-årene førte til at myndighetene forlot sølvstandarden til fordel for en ren papirstandard.  For å støtte det nye fiat-systemet ble det innført regler som slo fast at sirkulerende monetært sølv måtte overgis til myndighetene i bytte for den nye papirvalutaen. På tross av de strenge reglene var kommersiell handel av sølv samt eierskap av smykker og antikviteter av gull fortsatt lov, om enn kun i en kort periode. På slutten av 1930-tallet brøt den kinesisk-japanske krigen ut, og rivaliseringen mellom kommunistene og de kinesiske myndighetene fremkalte et forbud mot all form for eierskap av edle metaller.

Dette forbudet varte i fem tiår, før den kinesiske regjeringen gjorde en økonomisk og filosofisk snuoperasjon med hensyn til det kinesiske bullionmarkedet og innførte kinesiske gull- og sølvpandamynter i henholdsvis 1982 og 1983. Etter dette begynte de kinesiske myndighetene sakte å fjerne forbudene som hadde blitt innført siden 1930-tallet. Gullpandamynten var et symbol på liberaliseringen av edelmetallmarkedet og økonomien, og markerte overgangen til og grunnlaget for det moderne pengesystemet i Kina.

Den kinesiske pandabjørnen

Beslutningen om å bruke pandabjørnen som hovedmotiv har spilt en viktig rolle i den vellykkede markedsføringen av kinesiske gullpandamynter. Pandaen lever i det sentrale Kina, og kjennetegnes av de sorte flekkene rundt øynene og ørene. Til tross for at det sjarmerende vesenet har status som kinesisk nasjonalsymbol, er pandabjørner dessverre svært sjeldne dyr. På grunn av avskoging og kommersielt jordbruk har store deler av pandaens naturlige habitat blitt ødelagt. Dermed har det vært en kraftig nedgang i pandabestanden, og det lever nå kun omkring 2000 individer i det fri. Den kinesiske regjeringen har det siste tiåret gjort omfattende tiltak for å bremse denne utviklingen. Selv om pandaen fortsatt er en truet art, viser nyere undersøkelser at disse tiltakene nytter og at bestanden av ville pandaer har begynt å ta seg opp igjen.

I motsetning til amerikanske Eagle-, østerrikske Philharmonic-, kanadiske Maple Leaf-mynter og andre kjente gullbullionmynter som utgis i ubegrensede mengder, har den kinesiske gullpandamynten et årlig begrenset opplag. Opplaget kan imidlertid justeres hvert år. I tillegg til dette varierer designet av hovedmotivet, noe som har bidratt til at eldre mynter kan oppnå en betydelig samleverdi på annenhåndsmarkedet. Som en følge av stadig høyere etterspørsel økte den kinesiske sentralbanken i 2014 det årlige opplaget av den mest populære 1-unsemynten til en million per år, det høyeste noensinne. Dette økte tilbudet har dempet prisen på 2014-utgaven av gullpandamynter noe på annenhåndsmarkedet, men på lengre sikt har disse myntene likevel attraktive muligheter for investorer.

Det er flere faktorer som spiller inn på den fremtidige verdien på kinesiske gullpandamynter. De er Kinas eneste gullmynter som er lovlig som betalingsmiddel. Det finnes 1,35 milliarder kinesere, og 2014 opplagsproduksjon på gullpandamynter på 1 unse er 1 million per år. Til sammenligning har USA en befolkning på 320 millioner, mens de i gjennomsnitt preger 850 000 Gold Eagle-mynter på 1 unse per år. I tillegg er det nå fri markedsprising av gull i Kina, og kinesiske borgere kan investere og drive handel med edelmetallet. Dette har vært mulig i bare litt over ti år, men gir ytterligere rom for at gullets popularitet kan øke i Kina. Utbredelsen av kinesiske gullpandamynter i Kina er også noe som tas med i betraktning. Inntil nylig har mynthandelen vært under statlig kontroll, slik at kun offentlige institusjoner kunne selge myntene, og markedet har vært svært ineffektivt. Dette har nå bedret seg, og bullionforhandlere og finansinstitusjoner kan legge til rette for fri mynthandel. Den kinesiske regjeringen fremmer eierskap av gull offentlig, noe vi ikke ser i vestlige land, og Kina er nå verdens største gullforbruker. Det er ventet at etterspørselen vil stige ytterligere i årene som kommer, noe som vil fremme likviditeten og mulighetene i det kinesiske gullmarkedet. Dette vil være direkte fordelaktig for eiere av gullpandamynter.