Gullets tid i rampelyset

Verden går ikke tom for penger – det er tilliten som svekkes.  

Dette utsagnet var hovedbudskapet i «In Gold We Trust (IGWT)» sin nyeste rapport, publisert den 15. mai 2025. IGWT har blitt publisert årlig siden 2007 av det Liechtenstein-baserte investeringsselskapet Incrementum AG, og har etablert seg som en av de mest omfattende og anerkjente rapportene om gull, makroøkonomi og pengepolitikk.  

I et intervju med Kitco News sier Ronald-Peter Stöferle, medforfatter av rapporten og partner i Incrementum AG, at tillit kan anses som en av de knappeste ressursene på det globale markedet i dag, og at investorer har startet en langsiktig flukt vekk fra “fiat-valutaer” over mot hard valuta. Han mener at stadig fler vil innse at det foregår en omstrukturering i pengesystemet, der gullet vil stå i rampelyset.   

Vedvarende inflasjon og økende gjeldsnivå 

USAs statlige gjeld var per 30. mai 2025 på litt over 36 billioner dollar. Dette er en økning på 1,6 billioner dollar sammenlignet med fjoråret, basert på data fra fiscaldata.treasury.gov. Gjelden deres forrenter seg med nesten 1 billion dollar i året, noe som tilsvarer landets samlede forsvarsutgifter. 

Investorer som tidligere kjøpte amerikanske statsobligasjoner ved første tegn til uro i markedet, har nå blitt mer nølende. 10-årsrenten har havnet tilbake under 4,5 prosent etter forrige ukes kraftige hopp, men de siste auksjonene har vist at etterspørselen etter nye statsobligasjoner er avtagende.  

Samtidig ligger inflasjonen godt over sentralbankens mål på 2 prosent. Stöferle sier at inflasjonsproblemet er langt mer vedvarende enn man tidligere trodde, og advarer om at en ny inflasjonsbølge, som på 1970-tallet, ikke kan utelukkes. Han mener at dersom forbrukerne tror at inflasjonen forblir høy, kan man ha de beste økonometrimodellene, men de vil rett og slett ikke fungere i praksis. 

Oksemarked og høy potensiell gevinst  

Gull har allerede nådd 65 rekordnoteringer siden starten av 2024, og handles nå for rundt 3 300 dollar per unse. Stöferle sier at dette bare midtveis i oppgangen. I IGWT-rapporten er hovedscenariet en gullpris på 4800 dollar innen 2030, men i et mer optimistisk scenario kan prisen nå 8900 dollar dersom pengemengden øker raskt eller tilliten svekkes ytterligere.

Nøkkelfaktoren er fortsatt sentralbankenes kjøp av gull. I fjor kjøpte bankene, for tredje året på rad, mer enn 1000 tonn gull. Sist gang dette skjedde var på 1950-tallet. I følge Stöferle hamstrer sentralbankene gull som ekorn hamstrer nøtter før vinteren.  

Han legger til at vestlige investorer så vidt har begynt å delta: I Nord-Amerika begynte kapital først å strømme inn i børsnoterte fond med gull mot slutten av fjoråret, mens europeiske fond fortsatt hadde et netto utløp – altså flere salg enn kjøp. Ifølge Stöferle står vi overfor det han kaller en fase med folkelig deltakelse. Han mener at ingen var særlig ivrige etter å kjøpe gull da prisen nådde nye toppnoteringer, men at i ethvert oksemarked settes det stadig nye rekorder, så den maniske fasen ligger fortsatt foran oss. 

I den sammenheng presenterte Incrementum en ideell modellportefølje for de kommende årene i rapporten sin. Denne består av 30 prosent gull: 15 prosent fysisk gull som en trygg havn for å beskytte porteføljen mot markedsuro og inflasjon, og 15 prosent for vekstpotensial, hovedsakelig gjennom aksjer i gruveselskaper – som vanligvis slår fysisk gull i de siste fasene av oppgang. I tillegg anbefaler de å plassere 5 prosent i bitcoin, som skal balansere porteføljen mot “fiat-valutaer”. 

Endringer i det finansielle systemet

I rapporten trakk også Stöferle paralleller til Plaza-avtalen fra 1985, der flere store økonomier ble enige om å svekke dollaren for å håndtere ubalanser i verdensøkonomien. Han antydet at den neste amerikanske administrasjonen kan forsøke noe lignende, som muligens kan innebære en ny prising av gull. Stöferle utdyper at Kina har langt mer makt nå enn de hadde under Trumps første periode, og at en omfattende global omstrukturering er fullt mulig – en der gull vil spille en nøkkelrolle.  

IGWT-rapporten hevder videre at budsjettunderskuddene nå er strukturelle, ikke sykliske, og at tradisjonelle 60/40-porteføljer med aksjer og obligasjoner må tilpasses. De anbefaler å redusere obligasjonseksponeringen til 15 prosent, øke andelen råvarer og beholde en kontantbuffer for å håndtere svingninger i markedet. 

Hvorvidt investorene vil følge det nye paradigmet, vil avhenge av tilliten deres til myndighetene og om sentralbankene fortsetter å svekkes. I mellomtiden nyter markedets eldste tilfluktssted godt av usikkerheten.