Historiske hyperinflasjoner rundt om i verden

Angola (1991–1999)

Som resultat av to pengereformer (i 1991 og 1999) 1 ny kwanza verdt 1 000 000 000 gamle (før 1991).

Argentina (1975–1991)

Argentina ble rammet av kontinuerlige inflasjoner fra 1975 til 1991. I begynnelsen på 1975 var den største seddelvaløren i landet 1000 pesos. Mot slutten av 1976 var den største valøren 5000 pesos. I begynnelsen av 1979 var den største valøren 10 000 pesos, og på slutten av 1981 var den største valøren 1 000 000 pesos. Ved valutareformen som fant sted i 1983 ble 1 peso argentino erstatning for 10 000 pesos. Ved valutareformen i 1985 erstattet man 1 austral mot 1000 pesos argentinos.

Hyperinflasjonen nådde en topp i desember 1989 med en årlig økning på 4 923,3 %. Til da hadde landets kostnadsmasse nådd opp til 35,6 % av BNP, og budsjettunderskuddet var steget til 7,6 % av BNP.

I 1990 introduserte den argentinske regjeringen en stabiliseringsplan som inkluderte:

  1. Omfattende liberalisering av utenrikshandel og kapitalflyt
  2. Privatisering av foretak samt økonomisk deregulering
  3. En reduksjon av den offentlige sektoren og innføring av et nytt skattesystem
  4. Etablering av et nytt pengesystem og etablering av et valutadepartement i april 1991

Deflasjonen ble innledet gradvis, ettersom inflasjonen falt fra 1 344 % i 1990 til 84 % i 1991. Ved valutareformen i 1992 erstattet 1 ny peso 10 000 australer. Størrelsen på hyperinflasjonen vises med det følgende: 1 ny peso = 100 000 000 000 pesos (før 1983). Inflasjonen gikk opp til 17,5 % i løpet av 1992, 7,4 % i 1993, 3,9 % i 1994 og 1,6 % i 1995. I 1995 var landets utgifter/kostnader 27 % av Argentinas BNP.

Brasil (1930-1994)

Tidlig på 1900-tallet var den brasilianske valutaen reis (som betyder ”konger”). På 1930-tallet var mil reis som betyr 1000 Konger, et vanlig betalingsmiddel. I løpet av 1942 hadde valutaen devaluert i den grad at regjeringen Vargas foretok en pengereform og innførte valutaen cruzeiros(kors) som ble vekslet til kursen 1000 mot 1. I 1967 byttet valutaen navn til cruzeiro novo (ny cruzeiro) og tre nuller ble tatt bort fra alle valører. I 1970 gikk man igjen tilbake til valøren cruzeiro (man bare fjernet ”novo”). På 1970-tallet da den brasilianske økonomien vokste med 10 % i året, lå inflasjonen mellom 15 til 300 %. På midten av 80-tallet var inflasjonen ute av kontroll og nådde et høydepunkt med 2 000 %. 1986 tok man nok en gang bort tre nuller fra alle valører og cruzeiroen ble til cruzado (korstog). I 1989 tok man igjen bort tre nuller og cruzado ble til cruzado novo.

For å unngå forvirring mellom ny og gammel valuta, døpte man i 1990 cruzado novo om til cruzeiro til kursen 1 mot 1. I 1993 tok man igjen bort tre nuller fra cruzeiroen og den ble omdøpt til cruzeiro real. 1994 ble cruzeiro real erstattet med bare rea (kongelig) som tilsvarte 2,75 gamle cruzeiros reais.

En cruzeiro fra 1960-tallet var i 1994 verdt mindre enn en billiontedels amerikansk cent (1/1 000 000 000 000) etter et antall devalueringer og valutafornyelser. Følgende tiltak ble gjort i 1994:

Et lovforslag som gikk ut på at Sentralbanken ikke lenger skulle finansiere budsjettunderskudd ble vedtatt.

Sentralbanken forbød regionale banker å gi ut statsobligasjoner. Lønnsutviklingen ble frosset, og real ble lansert som offisiell valut for å stabilisere økonomien. Som et resultat av disse tiltakene falt prisene dramatisk fra og med juli 1994, og i 1997 hadde man klart å få ned inflasjonsnivået til et mer normalt internasjonalt nivå.

Den brasilianske hyperinflasjonen kort fortalt:

1 real (1994) = 2 700 000 000.000 000 000 Reis (før 1930)

Bulgaria (1991–1997)

I 1996 hadde Bulgaria bygd opp en betydelig statsgjeld og unngikk med nød og neppe en revolusjon i landet. Bulgaria gikk gjennom en hyperinflasjon (inflasjon på over 50 %) fra 1991 til 1997. Dette svekket landets banksystem. Vinteren 1996–97 førte hyperinflasjonen og mangel på mat til sultestreik. Landets finansdepartement besluttet i 1997 å ta bort tre nuller fra valutaen.

Ecuador (2000)

Koblet offisielt sin valuta til US dollar i september 2000 etter et valutafall på 75 % i januar samme år.

England

Under Henrik I:s styre falt kvaliteten på Englands sølvmynt dramatisk. I 1124 lot man hugge av høyre hånden på halvparten av myntsmedene, noe som førte til en midlertidig kvalitetsforbedring. Henrik II reformerte Englands myntsortiment i 1158, noe som gjenreiste den engelske mynts anseelse, og den holdt seg på et høyt nivå i tre århundrer. På slutten av Rosekrigene (1455–1485) falt den engelske valutas anseelse betydelig, i stor grad på grunn av en omfattende forfalskningsvirksomhet. Henrik VII forsøkte å forby bruk av utenlandske mynt i 1498. De europeiske og irske myntene holdt stort sett heller ikke mål, men var ikke i nærheten av de engelske myntenes rykte. Henrik VIII ga ordre om å øke mengden av ikke edle metaller i myntene for å gi staten mer mynt – fra 1543 til 1551 – og dette forringet naturligvis myntenes verdi. Det gikk over i historien som ”The Great Debasement”. I 1560 klarte Elizabeth I og hennes rådgivere, først og fremst Sir Thomas Gresham (Gresham’s Law), å bringe stabilitet til valutaen ved å innføre pound sterling. De eldre myntene ble samlet inn, ikke edle metaller ble fjernet, og nye mynter ble laget.

Pound sterling ble verdsatt som et troy pund sterling sølv av høy kvalitet.

I 1696 byttet England sine sølvmynter (mange av disse var slitte og klippet) ut mot nye, fullvektige sølvmynter. Storbritannia gjennomgikk en lang periode med moderat inflasjon i årene 1935-1970.

Georgia (1995)

Georgia gjennomgikk sin verste inflasjon i 1994. I 1993 var den største valøren 100.000 laris. Neste år var den største valøren 1 000 000 laris. I valutareformen i 1995 erstattet 1 ny lari 1 000 000 laris.

En ungarsk mann soper pengesedler på gata.
En ungarsk mann soper pengesedler på gata.

Tyskland 1923–1924, 1945–1948

Under første verdenskrig lånte Tyskland store pengebeløp i tro på at de skulle vinne krigen og la de tapende landene tilbakebetale lånene. I tillegg til enorm gjeld, ble Tyskland etter krigen pålagt store krigserstatninger. Samlet oversteg landets gjeld BNP. I 1923 da Tyskland ikke lenger maktet å betale krigserstatningsbeløpene, gikk franske og belgiske tropper inn i landet og okkuperte Ruhr-området, Tysklands primære industriområde. Uten denne inntektskilden begynte den tyske regjeringen ukontrollert å trykke opp sedler som innen kort tid førte til hyperinflasjon. På sitt verste nådde den månedlige inflasjonen et nivå på 3,25 milliarder %, noe som motsvarer en prisfordobling hver 49. time. Vekslingskursen mot den amerikanske dollaren var på sitt høyeste 80 milliarder mark! Noen land reduserte kravet mot Tyskland om krigserstatninger, og en midlertidig valuta, Rentenmark, sikret avbetalinger av krigserstatningene. Stabiliteten i industrien ble reetablert. I 1924 ble Rentenmark erstattet av Reichsmark som tilsvarte førkrigstidens gullmark.

Tyskland ble på nytt rammet av høy inflasjon etter annen verdenskrig.

I legal handel stod rasjoneringskort og andre ting høyere i kurs enn selve valutaen, og på det svarte markedet var sigaretter, såpe, hermetikk og sjokolade den virkelige valutaen. I 1948 ble Reichsmark erstattet av Deutsche Mark. Det førte til at pris- og lønnskontrollen og størsteparten av rasjoneringssystemet ble avskaffet.

Israel (1979–1985)

Inflasjonen akselererte på 1970-tallet fra 13 % i 1971 til 111 % i 1979. Fra 133 % i 1980 hoppet den opp til 191 % i 1983 og siden til 445 % i 1984. I 1985 vedtok myndighetene å fryse priser på alle varer. I løpet av året gikk inflasjonen ned til 185 % (mindre en 50 % av 1984-nivået).

Mexico (2004)

Mexico neglisjerte sin statsgjeld i 1982 og fikk dermed oppleve mange år med inflasjon. 1. januar 1993 introduserte Banco de Mexico en ny valuta, nuevo peso, som tilsvarte 1 000 gamle pesos. Siden den mexicanske pesokrisen i 1994 har pesoen falt med nesten 60 %. Regjeringen hevder at devaluering var nødvendig for å minske budsjettunderskuddet.

Polen (1922-1924, 1990-1993)

Polen ble rammet av to hyperinflasjoner. Den første fant sted i 1922–1924, da inflasjonsnivået nådde 275 % i 1924. Den andre var fra 1990–1993. Etter tre år med hyperinflasjon ble 10 000 gamle zlotych erstattet med 1 ny zloty i valutareformen i 1994 .

Romania (2000–2005)

Romania kjemper fortsatt med en vedvarende inflasjon som begynte rundt den tiden da jernteppet falt. Den største valøren i 1998 var 100 000 lei, og i år 2000 var den 500 000 lei. Prisøkningen lå det året på over 45 %. Tidlig i 2005 kom 1 000 000-leisedler i sirkulasjon i Romania. I juli 2005 ble leu (flertall «lei») byttet ut mot ny leu. 10 000 gamle lei ble til 1 ny Leu. Inflasjonen lå på ca. 9 % det året. I 2006 var den største valøren 500 Lei (= 5 000 000 gamle lei)

Det gamle Romerriket

Det tidlige romerske myntsystemet var representativt. Kobbermyntene hadde nominell verdi på ca. tre ganger metallets reelle verdi. Produksjonsprosessen for myntene var svært nøyaktig og myntene ble preget istedenfor å bli støpt. Pregestemplene var av høyeste kvalitet og artistiske kompleksitet. Myntene var ekstremt vanskelige å forfalske, og straffen for det var streng. Romerne var trolig de første til å følge sine egne pengelover ved å begrense tilgangen til mynt. I en periode på 178 år kan man ikke finne bevis for at det forekom noen form for inflasjon. Tvert imot så økte pengenes verdi i takt med befolkningsøkningen og økonomien.

Så kom den andre Punerkrigen. Hannibal og hans legendariske elefanter kom fra Kartago i Nord-Afrika, gjennom det sølvrike Spania til de romerske kobbergruvene i Nord-Italia (dagens Toscana), og de truet Roma fra nord. Som svar laget romerne undervektige og overvurderte mynter for å finansiere den massive militære mobiliseringen som var nødvendig for å kunne slå tilbake fienden. Resultatet ble et veldig annerledes Roma – mye mer militaristisk og ekspansjonsrettet – for å kunne støtte sine militære styrker. I løpet av hundre år hadde Roma gått fra republikk til diktatur.

I 270 e. Kr. hadde edelmetallinnholdet i romerske mynter sunket til 4 %. Keiseren Diokletian ga ordre om å produsere enorme mengder debaserte kobbermynter, noe som av naturlige årsaker førte til prisøkninger. Diokletian skylte på kjøpmennenes grådighet og beordret derfor i år 301 e. Kr. en slags prissettingslov som bestemte at det skulle være en offentlig regulert prisindeks, med dødsstraff for den som oversteg denne grensen. Kjøpmennene stoppet salg av sine varer, men det førte bare til lovgivning mot dette. Når kjøpmennene ga opp sitt yrke, laget Diokletian en lov som sa at alle menn måtte følge i sin fars fotspor når det gjaldt yrkesvalg. Lystret man ikke, ble man dømt til døden.

Alexander del Mar sa i sitt verk ”History of monetary systems”: ”I nærmere to århundrer var alt i Roma beundringsverdig, dens vekst og modning. Da systemet falt, mistet Roma sin frihet. Staten skulle vokse og bli sterkere og mer sammensveiset, men staten og folket var ikke lenger forent.” Den tidligere republikken Roma sank ned i en tilstand som nærmest liknet på apati.

Russland (1921–1922, 1992–1994)

Russland fikk oppleve en inflasjon på 213 % i forbindelse med oktoberrevolusjonen i 1917, og i det første året av den post-sovjetiske reformen, i 1992, nådde den årlige inflasjonen en topp med 2 520 %. I 1993 var inflasjonstakten 840 % og i 1994 224 %. Rubelen ble devaluert fra ca. 100 r/$ i 1991 til ca. 30.000 r/$ i 1999.

Tyrkia (1990-tallet)

På hele 1990-tallet slet Tyrkia med en alvorlig inflasjon som til slutt førte økonomien inn i en lavkonjunktur i 2001. Den største seddelvaløren i 1995 var 1 000 000 Lire. I 2000 var den på 20 000 000 Lire. Nylig oppnådde Tyrkia ensifret inflasjon for første gang på flere tiår og under valutareformen i 2005 ble den nye tyrkiske liren introdusert. 1 lire erstattet 1 000 000 gamle lire.

Ukraina (1993–1995)

Ukraina gikk gjennom sin verste inflasjonsperiode i årene 1993–1995 med et inflasjonsnivå på 1 400 % per måned. Før 1993 var den største valøren 1 000 karbovantsiv. I 1995 var den høyeste valøren 1 000 000 karbovantsiv. I 1996 ble karbovantsiv tatt ut av sirkulasjon og ble erstattet av hryvnja. 100 000 karbovantsiv = 1 hryvnja (ca. USD 0,20).

https://tavex.no/wp-content/uploads/sites/4/2016/05/Ukraina-100000.jpg

USA (1812–1814, 1861–1865)

I USA har pengesystemet kollapset to ganger. Første gangen var det den kontinentale valutaen (Continental Currency) som amerikanerne brukte for å finansiere frigjøringskrigen. Selv om amerikanerne vant krigen, ble deres valuta ødelagt.

Andre gangen var det Konføderasjonens penger. For å finansiere borgerkrigen slapp Nordstatene ut enorme mengder penger. På et tidspunkt anbefalte finansminister å ta i bruk forfalskede penger. Alle som hadde forfalskede valører kunne bytte disse mot statlige obligasjoner. Regjeringen stemplet disse for «gyldig» og brukte opp pengene.

Fra mars 2006 sluttet sentralbanken i USA (Federal Reserve) å gi opplysninger om hvor mye penger som er i omløp (M3 monetary aggregate).

Jugoslavia (1989–1994)

Den nest verste hyperinflasjonen i moderne historie står Jugoslavia for med en inflasjonstakt på 5 kvintiljoner %. Mellom 1. oktober 1993 og 24. januar 1994 ble prisene doblet hver 16. time i snitt. På slutten tilsvarte 1 novi dinar 1 300 000 000 000 000 000 000 000 000 dinarer (fra tiden før 1990). Et eksempel på nedbrytningen i den sosiale strukturen er postmannen som ikke klarte å innkreve betaling for 780 telefonregninger, men ventet en dag og betalte alle selv med det som tilsvarte et par amerikanske pennies.

En 500.000.000.000 (500 milliarder) Jugoslavisk dinarsedel fra 1993. Den høyeste nominelle verdien som noen gang har blitt trykket i Jugoslavia. Hyperinflasjonens sluttresultat.

Zimbabwe (1999–idag)

Den rhodesiske dollar (R$) som ble tatt i bruk som offisiell valuta i 1970 og erstattet pundet, ble satt til kursen to rhodesiske dollar for 1 pund (R$ 0,71 = USD 1,00). Under selvstendighetsåret 1980 var en Zimbabwisk dollar verdt 1,50 USD. Siden den gang har en galopperende inflasjon og en økonomisk kollaps devaluert valutaen, med det resultat at mange organisasjoner bruker US dollar istedenfor. Den 16. februar 2006 annonserte sjefen for Zimbabwes sentralbank at man hadde latt trykke opp 21.000.000.000.000 ZWD for å kunne betale av restgjelden til IMF. I begynnelsen på mai 2006 satte Zimbabwes regjering igjen i gang seddelpressene for å produsere ca. 60.000.000.000.000 dollar.

Den nyproduserte valutaen trengtes for å kunne finansiere lønnsøkningen på 300 % for soldater og politi og 200 % for ansatte innen offentlig administrasjon. I august 2006 ga regjeringen i Zimbabwe ut en ny valuta og ba innbyggerne om la være å bruke sine gamle sedler. Den nye valutaen som ble gitt ut av landets sentralbank manglet tre nuller sammenlignet med den gamle valutaen. I februar 2007 erklærte sentralbanken inflasjonen som ”ulovlig” og bannlyste prisøkninger på visse varer mellom 1. mars og 30. juni 2007. Myndighetene arresterte sjefer for visse bedrifter i Zimbabwe som hadde ignorert forbudet og økt prisene på sine produkter.

Gjennom alle inflasjoner fra Romerriket i 218 e. Kr. frem til Zimbabwe i 2007 bevarte kun de menneskene sine verdier som hadde klart å bytte sine papirpenger i gull tidsnok. Det gjenstår bare ett milliondollarspørsmål: hvilke land er de neste på denne listen?


Om Tavex

Tavex er en finansinstitusjon som omsetter edelmetaller, veksler valuta og utfører betalingstjenester for en bred kundekrets. Denne omfatter private kunder, høyt solvente kunder, bedrifter av ulik størrelse og finansinstitusjoner. Firmaet ble grunnlagt i 1991 og har i dag 30 kontorer fordelt på åtte europeiske land, og har til sammen et gjennomsnitt på 1,3 millioner kunder i året. Tavex er del av Tavex gruppen, som er en av Nord-Europas ledende forhandlere av edelmetaller. Gruppen er gjeldsfri, og holder en sterk finansiell posisjon.

Siste nyheter

PARTNERE

Historiske hyperinflasjoner rundt om i verden - Tavex
Historiske hyperinflasjoner rundt om i verden - Tavex
Historiske hyperinflasjoner rundt om i verden - Tavex
Historiske hyperinflasjoner rundt om i verden - Tavex
Historiske hyperinflasjoner rundt om i verden - Tavex
Historiske hyperinflasjoner rundt om i verden - Tavex