Gull – en vidundermedisin eller en redningsflåte?

Intervju med styreformann i Tavex, Jüri Martin
Tiiu Vilu

«Jeg mener at ved å observere hvordan det har gått med penger i omløp, har vi sett tilstrekkelig klart hva verdien er i forhold til gull. Det er et langvarig problem. For meg ser det ut til å være veldig alvorlig, og hvis dere ikke mener det samme, kan man bare spørre hvorfor sentralbanker oppbevarer så mye gull i sine reserver: gull som ikke gir avkastning og som det koster å oppbevare. Svaret er klart: det har stor betydning.» – Alan Greenspan, president Federal Reserve 1987-2006

Hvorfor vil du akkurat nå anbefale mennesker å investere i gull?

J.M: I dagens samfunn har ulike spesialister (spesielt på finans) en tendens til å overdrive viktigheten av sin egen rolle. De ønsker å skape inntrykk av et ekstremt komplisert felt, og for å virke mer overbevisende går de ofte inn på detaljer som ikke behøver å ha betydning, de bruker vanskelige uttrykk som de uinnvidde ikke forstår, og de prøver seg med andre triks for rett og slett å lure folk. Hvem har vel ikke hørt finansfolk snakke om derivater, futures, opsjoner og andre transaksjoner med vanskelige navn?

Generelt ligger det ikke noe komplisert bak, men enda mer kuriøst er det at det svært ofte ikke finnes noen som helst dypere mening bak de «fine og kompliserte» termene. Det jeg vil få fram med hele denne utlegningen er at folk ikke burde høre så mye på alle slags spesialister og eksperter, men heller stole på sin egen sunne fornuft.

Jeg er enig i at folk bør avgjøre selv, men anbefalinger kan man likevel gi.

J.M: Jeg tror at de som allerede er vant til å investere vet hvor de skal plassere pengene, og vil ikke la seg overbevise noe særlig av det jeg sier. Et viktigere spørsmål er hvordan man kan oppmuntre dem som av en eller annen grunn ikke investerer, til å nettopp gjøre det. Her vil jeg anbefale folk å være modigere, stole mer på seg selv enn på alle investeringsrådgivere som mot en kommisjon generøst deler sine gode råd. Jeg vil heller dele informasjon om hvordan jeg forstår de prosessene som finner sted i verden i dag, og hva som kan forventes i nær framtid.

Det er greit, men jeg tror ikke det er helt tilfeldig at du har gått inn i dette med gull. Det må være en grunn til det. Hva slags vidundermedisin er dette gullet?

J.M: Gull er slett ingen vidundermedisin. Den som framstiller gullet som en slags mirakelkur har enten svært begrenset forståelseshorisont eller er ikke upartisk i spørsmålet. Jeg liker å sammenligne gull med en redningsflåte. Når det bygges et nytt cruiseskip, vil vi neppe høre reklamer som «Reis med vårt skip, for vi har de beste redningsflåtene. Båten vår har redningsflåter som i tillegg til vanlige pyrotekniske hjelpemidler også har pakker med tørrmat og flasker med ferskvann. I våre redningsflåter kan du uten bekymringer tilbringe en hel uke på Atlanterhavet». I stedet får vi høre om de flotte restaurantene, barene og diskotekene langs alléene mellom fullt utstyrte treningsstudioer, svømmehaller og konsertsaler.

Dessverre gir de sistnevnte ingen beskyttelse mot storm eller kollisjoner med isfjell. Det ble alle ombord på Titanic for vel hundre år siden smertelig klare over. Og hvor trist det enn er, økonomien i dag er i samme tilstand som Titanic sent om kvelden 14. april 1912, like før sammenstøtet med et isfjell. Dermed er det å investere i gull like mye av en nytelse som det å krype inn i en redningsflåte. For å være litt ironisk, kunne man jo i stedet for å gå i båtene heller anbefale å ta en siste flaske Pétrus og nyte de siste timene i fulle drag. I vår kontekst betyr dette at man i stedet for gull kunne kjøpe seg ny TV på avbetaling eller finansiere bursdagsfeiringen med SMS-lån.

Nå maler du et temmelig mørkt bilde av verdensøkonomien.

J.M: Det stemmer, men dessverre mangler det rasjonelle og logiske argumenter for å male det med lysere farger.

Hva er det som er så galt?

J.M: Det som er galt er at man ikke kan lure prinsippet som sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres.

Jeg tror ikke noen leser forstår den forklaringen.

J.M: Ja, det kan vel virke merkelig at det skal være så råttent bak en så vakker fasade. For å forklare det må man begynne litt lenger ute. Den største feilen folk gjør i dag er å ikke sette seg skikkelig inn i prosessene, men drive med ønsketenkning og dermed ignorere realitetene. I 2004 var det en tsunami i Thailand. Var dette en katastrofe? (En katastrofe er en uventet, plutselig og omfattende ulykke som følge av en naturlig prosess eller menneskelig aktivitet, som skaper kaos i et samfunns (eller felleskaps) normale funksjoner.) Jeg beklager selvsagt overfor de som ulykken påvirket direkte, men sett fra naturens perspektiv var ikke dette en katastrofe – det var et naturfenomen.

For hundre år siden ville antallet omkomne sannsynligvis vært lite eller helt fraværende. Folk bygde ikke hus så nær sjøen, for de så ikke bare den fortryllende utsikten, men også den mulige faren. Det samme gjelder for energisektoren, økonomien og på mange andre områder: om vi ikke fordyper oss i innholdet i prosessene, har vi en tendens til bare å se på ytre tegn. Ikke noen gang før i historien har folk levd så komfortabelt som nå: aldri har det vært så enkelt å skaffe mat eller tak over hodet, det er bare å gå på butikken, lesse full handlekurven, vifte med plastpengene og begynne å nyte varene. Spør du folk hva som har gjort dette mulig og hva det skjer på bekostning av, vil de svare at det er hardt arbeid og teknologisk utvikling. Den teknologiske utviklingen har på sin side blitt oppnådd ved hjelp av menneskelig intelligens. Dessverre er dette stort sett feil. Den menneskelige intelligensen har spilt sin rolle her, men det meste av komforten vi kan unne oss i dag må vi tilskrive fossilt brensel, først og fremst olje. Du kan være så smart du bare vil, men for å frakte tomater fra Spania til Norge er det likevel olje vi brenner. Samme hvor intelligente ingeniørene er, havner det ikke en eneste iPhone i butikken eller farge-TV i stua før man i tillegg til ingeniørens anstrengelser også har brent opp en hel del olje. Ser vi oss rundt er det lett å legge merke til at alle gjenstander vi omgir oss med er framskaffet ved hjelp av olje. Altså – samme hvordan vi skulle ønske det var, har vi fått det meste av rikdommen vi har oppnådd i dag ved hjelp av solenergi oppsamlet gjennom millioner av år, lagret i olje under jordskorpen. Den vil snart ta slutt.

Jeg har lenge villet spørre hvordan dette med energien henger sammen med økonomi og gull, men før vi kommer dit vil jeg legge til at energispørsmålet blir det arbeidet mye med, og løsninger er funnet både i form av sol-, vind-, biobrensel- og andre alternative energikilder. Altså, når det en gang ikke kommer mer olje og gass fra jorda, blir fornybar energi tatt mer og mer i bruk, og problemet er løst.

J.M: Dessverre ikke. I dag kommer omkring 85 % av energien fra fossilt brensel, men det er ikke dette tallet i seg selv som er det største problemet, for som du nevnte kan vi jo bare i stadig større grad ta i bruk fornybar energi inntil vi er helt uavhengige av fossilt brennstoff. Problemet består derimot i at selv om vi er villige til å bruke fornybar energi, trengs det like fullt olje for å produsere både vindgeneratorer og solcellepaneler. Hva biobrensel angår, så er det et totalt mislykket prosjekt. For å produsere biobrensel forbruker vi betydelig mer energi enn vi får tilbake. Vi venter bare på at folk slutter å kaste bort fellesskapets penger på å forsøke å gjenopplive et dødfødt barn, og i stedet satser på noe mer bærekraftig. Problemet løses stadig fra feil ende: i stedet for å konsentrere seg om hvordan man skal unngå å sløse energi, fokuserer man på å skaffe mer energi til å tilfredsstille sine stadig mer krevende og naturødeleggende nykker. Derfor, så lenge samfunnet er villig til å transportere vann, matvarer og andre dagligvarer fra den ene enden av verden til den andre, kan ikke situasjonen løses med noen statssubsidiert Tesla eller vindturbin i Østersjøen.

Nå har vi kommet et langt stykke fra det som var spørsmålet. Spørsmålet var hvordan energiprinsippet ligger bak den triste økonomiske situasjonen. Kanskje er det likevel andre grunner?!

J.M: Ja, selvsagt er det andre faktorer også, for eksempel demokratiets utilstrekkelighet, menneskelig grådighet eller bare ønsket om et godt liv. Men dette vil jeg likevel kategorisere som sekundære fenomener. Som nevnt kan man jo ha alle slags ønsker, men for å oppfylle dem trengs det like fullt energi. Energi er forutsetningen for å frakte tomater fra Spania til Norge. Det er først når ressursene for transportene eksisterer at det gir mening å diskutere om vi ønsker det eller ikke. Energiprinsippet sier at energi ikke oppstår eller forsvinner, men bare kan omdannes fra en form til en annen.

Gjennom millioner av år har sol­energien blitt lagret i jorda i form av fossilt brensel, særlig olje. I løpet av de siste 150 årene har vi forbrukt en stor del av denne energien som er lagret i løpet av millioner av år, og med hensyn til det rådende tempoet så har vi kommet, om ikke til sluttspurten, så i alle fall temmelig nær den.

 I ulike kilder kan vi like fullt lese at nesten halvparten av oljen er igjen, så det med sluttspurten er vel en klar overdrivelse.

J.M: Du har rett – nesten halvparten av de fossile energikildene ligger fortsatt igjen i bakken. Men det er bare halve sannheten.

Den første bekymringen er at alt nå går det med 5 ganger mer energi til å få ut oljen fra under jorda (ERoEI 100->19) enn det gjorde for 150 år siden, og utvinningen blir stadig mer kostnadskrevende. Det vil si at når vi for 150 år siden måtte investere én energienhet for å få fram olje tilsvarende 100 enheter fra jorda, får vi i dag bare 19 enheter ved å investere én enhet. Med andre ord er utvinningen blitt 5 ganger dyrere, og blir stadig mer kostbar. Den andre bekymringen består i at energiforbruket vokser for hver dag som går, og ikke lineært, men eksponentielt. Den tredje store bekymringen er at den gjeldende økonomiske modellen har forbruksvekst som forutsetning. Dette er et pyramidespill: i morgen kan vi bare leve like godt som i dag dersom vi produserer (les: forbruker drivstoff) mer enn i dag. Trolig vil alle forstå at denne modellen ikke kan vare evig.

Ved siden av energisektoren er verdens finanssystem et annet stort problem. I dag finnes det ingen annen sikkerhet for verdens valutaer enn tillit. Verken dollaren, euroen eller de fleste andre valutaer har reelle verdier som sikkerhet. Dette har gjort det mulig for landene å skape penger av ingenting. Det skapes tilsynelatende rikdom som ikke har sammenheng med reelle verdier. Hadde enkeltpersoner oppført seg så uansvarlig, ville de gått konkurs, ettersom de ikke har anledning til å trykke penger. Stater er derimot i stand til å utsette krisen ved å tynne ut suppen stadig mer, slik at systemet til slutt må kollapse med et enda større smell. Dermed har vi omsider kommet fram til hvorfor jeg stoler mer på gull enn på andre verdier: for det første er ikke gull tilsynelatende, men noe som virkelig eksisterer, og for det andre kan ikke gull framstilles av luft. Det gjelder selvsagt bare for fysisk gull, ikke for virtuelt gull eller såkalt «papirgull».

Men selv om vi skulle ha mistet tilliten til penger som sådan, altså valutaer som USD, EUR, NOK eller hvilke som helst andre, så finnes det jo mange andre verdiplasseringer enn gull: eiendom, verdipapirer, råvarer osv.

J.M: Du har rett, det er verdier som også finnes. Vi rekker ikke over alle typer, men la oss ta noen raske eksempler:

Når det gjelder eiendom kan vi for eksempel snakke om eiendomsmarkedet i Detroit 1995-2015, eller vi kan se på eiendomspriser i Japan i årene 1980–2000. I mange områder har fast eiendom blitt omtrent bare en forpliktelse uten verdi, og slike blir det stadig flere av. En stor rolle spiller banklånene, som muliggjør urimelig vekst i eiendomsprisene, men det er ikke den eneste faktoren. Emosjonell verdi utgjør for lengst en større del av eiendomsprisen enn den reelle verdien. Som vi så i de tidligere eksemplene, kan emosjonene en gang ta slutt, og da når husene sin naturlige verdi. Altfor ofte kan denne verdien også være 0 kroner eller dollar. Dette er ett (men slett ikke det eneste) eksempel på tilsynelatende, ikke virkelig, rikdom, som menneskeheten skaper. Store hus og infrastruktur på unødvendige steder eller til unødvendige tider er verdiløse, men henger likevel igjen som aktiva i noens balanse.

For aksjer og verdipapirer spiller emosjoner og optimistiske prognoser om framtida en enda større rolle for prisen. Aksjeverdien bør gjenspeile foretakets reelle verdi, altså evnen til å gå med overskudd. I dag kjøpes ofte aksjer ikke for å få utbytte, men i håp om å selge dem dyrere i morgen. Dette er i bunn og grunn ikke noe annerledes enn tulipanhysteriet i 1600-tallets Nederland. Den som ikke vet hvordan det endte, vil jeg anbefale å sjekke det.

Investeringer i råvarer tror jeg på, dette er reelle verdier, ikke virtuelle eller tilsynelatende verdier. Man må likevel huske at råvarer bare er råvarer dersom de fysisk finnes, ikke bare som en elektronisk impuls på dataskjermen eller et papir i skrivebordsskuffen. I det siste tilfellet snakker vi ikke om råstoff, men om tillit. Tillit er noe jeg ikke ville våge å investere i. Investering i råvarer (stål, salt, rent vann, matvarer) har mange fortrinn framfor gull, man kan nesten si at det ikke finnes ulemper… annet enn lagring og holdbarhet. Om noen fant løsning på disse manglene, ville jeg helt sikkert vært villig til å legge til andre råmaterialer enn gull i min investeringsportefølje.

Du har nå temmelig grundig forklart ditt syn på situasjonen i verden i dag, kanskje kan du til slutt gi noen anbefalinger til dem som ønsker å sikre seg, om så bare litt, mot den usikre morgendagen?

J.M: Mitt råd er følgende: vis selvstendig interesse for prosessene som foregår i verden, og nøy deg ikke med overflatiske svar. Ta deg tid, fordyp deg og forsøk å komme til kjernen i ting. La deg ikke påvirke av andre: hør på eksperter, men tvil på det de sier. Og særlig bør du tvile på de ekspertene hvis lønn eller velstand avhenger av din avgjørelse.