Hvorfor verden er på randen av stor uro

I sin rolle som en global makroinvestor med over fem tiår med erfaring, har Ray Dalio utviklet en dyp forståelse av hendelser og sykluser som former verden. Hans studie av historie har avslørt viktigheten av å forstå tidligere hendelser for å forstå nåværende omstendigheter og forutsi fremtidige utfall. Etter å ha gjenkjent de tilbakevendende mønstrene og kreftene som driver endring, deler Dalio sin innsikt om den store syklusen – samspillet mellom gjeld og økonomiske forhold, innenlandske konflikter og internasjonale spenninger – og tilbyr et unikt perspektiv på den utviklende verdensordenen. Mens han fordyper seg i nøkkelkreftene som former fremtiden vår, fremhever Dalio betydningen av forberedelse og samarbeid for å navigere i de transformative tidene fremover. Nedenfor publiserer vi en artikkel av Ray Dalio.

Jeg er en global makroinvestor som har satset på hva som kommer til å skje i over 50 år. Jeg har vært gjennom alle slags hendelser og sykluser på alle mulige steder over lang tid som førte til at jeg studerte hvordan disse hendelsene og syklusene fungerer. I prosessen lærte jeg at jeg trengte å studere historie for å forstå hva som skjer og hva som sannsynligvis vil skje.

Tidlig i karrieren min lærte jeg et par smertefulle feil at de største tingene som overrasket meg gjorde det fordi de aldri skjedde i min levetid, men hadde skjedd mange ganger i historien. Den første gangen det skjedde var 15. august 1971 da jeg var kontorist på gulvet på New York-børsen og USA misligholdt gjeldsløftet om å la folk levere inn papirdollar for gull. Jeg trodde at dette var en stor krise som ville sende aksjekursene ned, men de gikk opp mye. Jeg forsto ikke hvorfor fordi jeg aldri hadde opplevd en stor valutadevaluering før. Da jeg så tilbake i historien, så jeg at nøyaktig det samme skjedde 5. mars 1933 da Roosevelt misligholdt USAs løfte om å la folk levere inn papirpengene sine for gull og aksjene steg opp. Det førte til at jeg studerte og lærte hvorfor – det vil si at penger kan skapes, og når de skapes, går de ned i verdi som får ting til å gå opp i pris. Den erfaringen førte til at jeg studerte økningen og nedgangen i markeder, økonomier og land som jeg har gjort siden. For eksempel, min studie av hvordan 1920-tallets gjeldsboble ble til den økonomiske kollapsen 1929-33 førte meg til å forutse og tjene på finanskrisen i 2008. Det var slik jeg lærte at det er avgjørende å ta et langsiktig perspektiv og forstå mekanikken bak hvorfor historien rimer.

For noen år siden så jeg tre store ting skje som ikke hadde skjedd i min levetid, men som hadde skjedd i perioden 1930-45. Disse var:

• De største gjeldsmengdene, den raskeste gjeldsveksten og de største mengdene sentralbanktrykking av penger og kjøp av gjeld siden 1930-45.
• De største gapene i formue, inntekt, verdier og de største mengder populisme siden perioden 1930-45.
• Den største internasjonale stormaktskonflikten, viktigst av alt mellom USA og Kina, siden 1930-45.

Å se disse tre store tingene som aldri skjedde i disse størrelsesordene i min levetid, førte til at jeg studerte økningen og nedgangen i markeder, økonomier og land i løpet av de siste 500 årene, så vel som oppgangen og nedgangen til Kinas dynastier de siste 2100 årene.

Den undersøkelsen viste meg at disse tre store kreftene – dvs. gjeld/penger, den interne konflikten, og den ytre konflikten – skjedde i store sykluser som forsterket hverandre til å utgjøre det jeg kaller den store syklusen. Disse syklusene ble drevet av logiske årsak-virkning-forhold. Viktigst, denne studien av de siste 500 årene av historien lærte meg at:

De tidligere beskrevne økonomiske forholdene viste seg gjentatte ganger å være ledende indikatorer på store finanskriser som førte til store endringer i finansordenen. De tidligere beskrevne nivåene av politiske og sosiale gap viste seg gjentatte ganger å være ledende indikatorer på store konflikter i land som førte til store endringer i innenlandske ordener.

• Naturhandlinger (tørke, flom, pandemier) inkludert klimaendringer.
• Læring som fører til oppfinnelser av teknologier som typisk ga evolusjonære fremskritt i produktivitet og levestandard – for eksempel den første og andre
• Industriell revolusjon, og databehandling/AI-revolusjon.

Jeg kaller disse de fem store kreftene. Jeg så hvordan de påvirker hverandre og endrer seg på logiske måter for å produsere den store syklusen som produserer store endringer i verdensordenen. Jeg innså at hvis man forstår og følger hver av disse kreftene og hvordan de samhandler, kan man forstå det meste som endrer verdensordenen. Det er det jeg prøver å gjøre.

Jeg vil gi deg en rask oppsummering av hva jeg lærte fra studien min, men hvis du ønsker å lære mer om hvordan og hvorfor ting endres, kan du få det i boken min Prinsipper for å håndtere den skiftende verdensordenen.

Hvor vi er og hva som er sannsynlig fremover

1. Den finansielle/økonomiske kraften

I USA er vi nå midt i det jeg kaller den kortsiktige gjeldssyklusen og er også kjent som konjunktursyklusen. Disse kortsiktige gjeldssyklusene har vart i 7 år i gjennomsnitt, gir eller tar omtrent 3 år. Det har vært 12 1/2 av dem siden den nye monetære verdensordenen startet i 1945. Så vi er nå omtrent halvveis i den 13. av syklusene, på tidspunktet i syklusen da sentralbanken har strammet inn penger for å kjempe. inflasjon som er like før gjelden og økonomiske sammentrekninger som sannsynligvis vil komme i løpet av de neste 18 månedene.

Vi er også i en sen og farlig del av den langsiktige gjeldssyklusen fordi nivåene på gjeldsmidler og gjeldsforpliktelser har blitt så høye at det er vanskelig å gi långivere-kreditorer en høy nok rente i forhold til inflasjonen som er tilstrekkelig til å få dem til å ønske å beholde denne gjelden som en eiendel uten å gjøre rentene så høye at det uakseptabelt skader låntaker-debitor. På grunn av uholdbar gjeldsvekst nærmer vi oss sannsynligvis et stort vendepunkt som vil endre den finansielle orden. Sagt annerledes, virker det for meg sannsynlig at vi nærmer oss en gjelds-/finansiell/økonomisk restrukturering som vil føre til store endringer i finansordenen.

Mer spesifikt. Det virker sannsynlig for meg at på grunn av store underskudd vil det amerikanske finansdepartementet måtte selge mye gjeld, og det ser ut til at det ikke vil være tilstrekkelig etterspørsel etter det. Hvis det skjer, vil det enten føre til mye høyere renter eller at Fed skriver ut mye penger og kjøper obligasjoner som vil devaluere penger. Av disse grunnene kan gjelds/økonomiske forhold forverres, kanskje svært betydelig, i løpet av de neste 18 månedene.

Du kan lese mer om dette fra disse artiklene tidligere publisert av Tavex-analytikere:

• Sirkus rundt USAs gjeld peker på et mangelfullt pengesystem
• Gjeldsspiral: USAs offentlige gjeld vokste med mer enn en halv billion dollar på to uker
• På kanten av en global likviditetskrise

2. 
   Den innenlandske ordensstyrken

I flere land, viktigst av alt USA, har vi sett en økende prosentandel av befolkningen som er populistiske ekstremister (omtrent 20-25 prosent av høyresiden er ekstreme og omtrent 10-15 prosent av venstresiden er det) og en krymping av prosentandelen av befolkningen som er topartimoderater. Selv om de todelte moderatene fortsatt er i flertall, utgjør de en synkende prosentandel av befolkningen, og de er langt mindre villige til å kjempe og vinne for enhver pris. Når jeg studerte historie, så jeg denne økende populismen fra begge sider og økt konflikt har gjentatte ganger oppstått når store gap i rikdom og verdier eksisterte samtidig med dårlige økonomiske forhold. På slike tider valgte betydelige prosenter av befolkningen populistiske politiske ledere som sverget å kjempe og vinne for dem i stedet for å gå på akkord. I boken min beskrev jeg tilstanden USA nå er i som trinn 5 («Når det er dårlige økonomiske forhold og intense konflikter») av den «interne ordenssyklusen», som kommer like før en slags borgerkrig og endringer i innenlands orden. Det er det som nå skjer.

Ser vi fremover vil de neste 18 månedene bli en stadig mer intens stor valgperiode som vil føre til mye større politisk konflikt som sannsynligvis vil skjerpe skillet mellom venstre og høyre. 33 Senatseter, presidentskapet og kontrollen av huset vil bli kjempet om av en rekke populistiske kandidater, og det vil sannsynligvis være dårlige økonomiske forhold, så kampene vil være ondskapsfulle og det vil bli en reell test av regelfølging og kompromisser, som begge er nødvendig for å få demokratier til å fungere. Du kan se bevegelsen mot en seier for enhver pris kjempe mens respekten for de juridiske og politiske systemene avtar. Du kan se denne dynamikken utspille seg selv nå, i ting som Donald Trump og hans tilhengere er i krig med rettssystemet, eller som han og hans tilhengere ville si, systemets krig mot ham. Uansett hvilket perspektiv du har, er det klart at vi er på vei inn i en type borgerkrig i løpet av de neste 18 månedene. For meg er den viktigste krigen mellom de todelte moderatene og de populistiske ytterpunktene, men likevel holder de todelte moderatene seg for det meste stille utenfor denne kampen. Det eneste demokratene og republikanerne kan bli enige om, som de fleste amerikanere også er enige om, er å være anti-Kina som bringer meg til min neste store styrke.

3. Den internasjonale verdensordensstyrken

Konfliktene mellom USA og Kina vil sannsynligvis forsterkes ettersom innenriks politiske spenninger sannsynligvis vil føre til økt aggressivitet mot Kina. Det er fordi i USA er nesten alle anti-Kina, og de som stiller til valg vil ønske å utkonkurrere hverandre i et valgår. Kina og USA er allerede farlig nær en eller annen form for krig, enten det er en total økonomisk eller, enda verre, en militær krig. Det er også viktige valg i Taiwan neste år, som allerede er et flammepunkt i valget mellom USA og Kina, og et USA-støttet fremstøt for taiwansk uavhengighet er noe å holde et øye med når man veier potensialet for enda mer åpenlyst USA-Kina. konflikt. Det er flere saker – Taiwan, chips, håndtering av Russland, sanksjonering av investeringer – som det kjempes om, og begge sider forbereder seg på krig. Jeg mener ikke å si at vi er bestemt til krig, men jeg mener at sjansen for en eller annen form for en stor konflikt er farlig høy.

4. Naturhandlinger

Naturhandlinger er selvfølgelig vanskeligere å forutsi nøyaktig, men de ser ut til å bli verre og vil sannsynligvis bli mer kostbare og skadelige i løpet av de neste fem til ti årene på grunn av klimaendringer. Også verden går inn i en El Niño-fase av klimasyklusen det neste året.

5. Teknologi

Hva kan vi forvente av teknologi/menneskelig oppfinnsomhet? I likhet med naturhandlinger er det vanskelig å vite nøyaktig, selv om det ikke bør være noen tvil om at generativ kunstig intelligens og andre teknologiske fremskritt har potensial til å forårsake både massive produktivitetsgevinster og massive ødeleggelser, avhengig av hvordan de brukes. Det eneste vi kan være sikre på er at disse endringene vil være svært forstyrrende.

Nøyaktig hvordan hendelser vil utfolde seg er utenfor min evne til å si, men det er ingen tvil i mitt sinn at de som antar at ting vil fungere på de ryddige måtene vi har blitt brukt de siste tiårene vil bli sjokkert og sannsynligvis såret av endringene å komme.

Hvor godt disse endringene administreres vil utgjøre hele forskjellen. Hvis lederne våre kan heve seg over sine tendenser til å kjempe og i stedet fokusere på å samarbeide, kan vi absolutt navigere i disse vanskelige tidene for å skape en bedre verden for folk flest. Antagelig er dette resultatet best for alle, så vi bør være sterkt imot sivil uorden og krig mellom nasjoner, holde det i bakhodet slik at vi streber etter samarbeidende beslutningstaking. For eksempel, nå som en avtale om gjeldstak har vedtatt, ville det være flott å se demokratene og republikanerne bli enige om en topartisk gruppe med svært dyktige mennesker for å komme opp med en praktisk, langsiktig topartiplan. Jeg skrev en artikkel «Hvorfor og hvordan kapitalismen må reformeres?» år siden, som fortsatt er aktuelt i dag hvis du er interessert. Når det er sagt, er det nok urealistisk å tro at vi kan endre hendelsesforløpet materielt, så det som er viktigst for de fleste er å visualisere det verste. Hvis du gjør det, vil du være forberedt på det og vil sannsynligvis bli bra.

Når vi navigerer i en verden som gjennomgår betydelige endringer, gir Ray Dalios analyse av den store syklusen verdifull innsikt i kreftene som former vår skiftende verdensorden. Ved å forstå historiske mønstre og forutse virkningen av gjeld, innenlandske konflikter og internasjonale spenninger, kan enkeltpersoner bedre forberede seg på fremtiden. I usikre tider kan det å vurdere eiendeler som gull som et middel til å bevare rikdom og sikre seg mot markedsvolatilitet gi en følelse av stabilitet. Ved å lære av fortiden og omfavne potensialet til verdifulle eiendeler, kan enkeltpersoner navigere i utfordringene fremover med større selvtillit og motstandskraft.