Kinas økonomi står overfor sine største utfordringer på flere tiår

Kina, verdens nest største økonomi, sliter med sine mest alvorlige økonomiske utfordringer på flere tiår. Fra høye gjeldsnivåer i eiendomssektoren og lokale myndigheter, lav avkastning på investeringer, til lav husholdningstillit og geopolitiske spenninger, ser landet ut til å stå overfor en perfekt storm av problemer. Disse problemene, forsterket av pandemiens innvirkninger, presser Kina mot en økonomisk nedgang og potensielt deflasjon. I denne grundige utforskningen dykker vi inn i de utallige faktorene som belaster Kinas økonomi og de potensielle langsiktige konsekvensene.

Kinas økonomi står overfor sine største utfordringer på flere tiår og er i ferd med å gå tom for verktøy for å løse dem, sier eksperter. Landets siste makroøkonomiske data tyder på at det er på randen av deflasjon, skriver The Epoch Times.

Konsumprisindeksen for juni var tilnærmet uendret på årsbasis, og falt 0,2 prosent fra mai. Produsentprisindeksen, som reflekterer engrosprisene, falt med 5,4 prosent sammenlignet med juni 2022. I mai falt samme indikator med 4,6 prosent.

Handelsdata for juni viste også en fortsettelse av den nedadgående trenden. Verdien av Kinas eksport falt med mer enn 12 prosent målt i dollar i løpet av året, mot en nedgang på 7,5 prosent i mai. Importen falt nesten 7 prosent sammenlignet med juni 2022.

Kina er verdens nest største økonomi etter USA. Landet har blitt rammet av en rekke økonomiske problemer, inkludert høye gjeldsnivåer i eiendomssektoren og lokale myndigheter, fallende avkastning på investeringer, lav husholdningstillit og geopolitiske spenninger med USA og EU, sier Gary Jefferson, en økonomiprofessor ved Brandeis University som spesialiserer seg på kinesisk økonomi.

«Jefferson sier dette er en konsekvens av regjeringens politikk de siste 30-40 årene.»

Det har vært mye snakk om at Kinas økonomi har vært spesielt plaget av pandemien og strenge koronarestriksjoner. Jefferson mener imidlertid at strukturelle problemer trolig først og fremst kan klandres.

– Problemets natur er at økonomisk og sosial tillit samtidig påvirker hverandre, sier Jefferson til The Epoch Times.

– Det er færre som gifter seg og får barn, noe som er en av årsakene til den forverrede økonomiske situasjonen. Dette forverrer igjen den økonomiske situasjonen. Når det blir færre familier, faller antallet større og mer vellykkede husholdninger. Dette svekker eiendomssektoren og kommunenes inntektsgrunnlag.»

I Kina faller fødselsraten raskt, til tross for at ettbarnspolitikken ble forlatt i 2016, som nå tillater tre barn per familie. Imidlertid er mange par motvillige til å få flere barn, med høye kostnader oppgitt som en av hovedårsakene.

Største vanskeligheter siden 1989

«Regjeringen er nå i sin vanskeligste situasjon siden 4. juni 1989,» la Jefferson til. På den datoen fant massakren på Den himmelske freds plass sted, med studenter som krevde demokratiske reformer og en slutt på internasjonal isolasjon. Etter det tok det Kinas økonomi tre år å komme tilbake på sporet.

Jefferson påpekte at selv om økonomien var i stand til å vokse igjen tidlig på 1990-tallet, er dagens situasjon veldig annerledes fordi økonomien har utviklet seg mye.

I flere tiår har kinesere og bedrifter bygget opp sparepenger, og investeringsmulighetene har vært rikelige. Jefferson sier imidlertid at det ikke er tegn til en rask gjenoppretting nå fordi myndighetene går tom for verktøy for å stimulere økonomien.

Etter finanskrisen i 2008 bestemte den kinesiske regjeringen seg for å investere 4 billioner yuan (586 milliarder dollar) i økonomien gjennom en massiv hjelpepakke. Dette førte til en kraftig økning i utgifter til infrastruktur og økte lånebelastningen for både eiendomssektoren og lokale myndigheter.

Sammenlignet med for 10 år siden er avkastningen på kapitalinvesteringene mye lavere. Dette skyldes delvis den store mengden penger som allerede er investert i infrastruktur og den betydelige økningen i antall personer som kommer inn på universiteter siden 1999-reformene. Kinas ungdomsledighet steg til 20 prosent i vår, blant annet fordi det er for mange universitetsutdannede. Mens det for 20 år siden kom en million mennesker inn på universitetet i året, er det nå 10 millioner.

Ifølge Jefferson vil stimulering av økonomien kreve store utgifter fra sentrale og lokale myndigheter, noe som vil bety en enda større gjeldsbyrde. Dette er svært problematisk. Hvis folk har mer penger, kan de sette dem i banken eller bruke dem til å betale ned gjeld. Så å gi penger til folk stimulerer kanskje ikke forbruket, la han til.

Professoren påpekte at Kinas nåværende situasjon kan sammenlignes med en bil som kjører opp en bakke og står overfor et bratt fall. – Tidligere har den bratte skråningen vært så grunn at bilen har landet og holdt det gående, sier han. – Nå har vi imidlertid en situasjon vi ikke har sett på 40 år. Ravinen er så dyp at en sikker landing er problematisk.

Hovedforskjellen mellom kinesisk og vestlig økonomi, sa Jefferson, er at mens legitimiteten til vestlige regjeringer avhenger av valg og lovgivningsprosesser, avhenger legitimiteten til det kinesiske kommunistpartiet nesten helt av økonomien.

– Dette gjør det svært vanskelig for partiet å akseptere og takle resesjonen, legger han til. – Dette er en vanskelig og pinlig situasjon for landets ledere.

«Jeg ser ikke lenger håp»

Mike (navn endret), 27, jobber på en fabrikk i Zhejiang-provinsen i Kina. Han ble uteksaminert i 2017 som metroingeniør. I juli 2020 gikk hans 2-årskontrakt i Hunan-provinsen ut, og han flyttet til sin nåværende bolig for å jobbe i en fabrikk som nettopp åpnet. Fabrikken spesialiserer seg på høykvalitetsprodukter som eksporteres til utlandet.

I mai i fjor bestemte et stort vestlig selskap seg for å slutte å bestille fra fabrikken. Begrunnelsen var geopolitiske spenninger mellom Kina og Europa. Siden da har fabrikken ikke klart å finne en erstatning for en stor kunde. Produksjonen er nå stanset og selskapet selger sine aksjer.

Ifølge Mike leter selskapet etter måter å fokusere mer på hjemmemarkedet. Dette er imidlertid vanskelig fordi etterspørselen er lav.

Han sier at også andre selskaper har problemer. En nærliggende bildelprodusent permitterte nylig 3.000 arbeidere, eller 30 prosent av arbeidsstyrken. De gjenværende arbeiderne har ikke lenger lov til å jobbe overtid, noe som bidro til å øke inntektene deres.

Da Mike flyttet til Zhejiang, følte han at livet hans beveget seg i riktig retning. Han kjøpte en leilighet i byen i oktober 2020. Men økonomien ble dårligere, og tre år med koronarestriksjoner tæret på mange. «Jeg ser ikke noe håp nå,» sa Mike til Epoch Times. «Alle er under mye stress i livet.»

Som fabrikkleder tjener han rundt 9,000 yuan, eller $ 1,260 i måneden. Han betaler 6000 yuan i måneden for leiligheten sin – to tredjedeler av inntekten. Etter alle nødvendige utgifter har han praktisk talt ingenting å spare og trenger å kjøpe en bil. Mange kvinner i Kina forventer at deres ektemenn skal ha et sted å bo og en bil før de gifter seg. Kjæresten hans forventer ikke at han skal gjøre det, men Mike ser på denne prestasjonen som en «manns plikt» før ekteskapet.

Mike håper å spare nok penger til å betale for foreldrenes medisinske regninger. Han vil ha en baby, men prøver å komme til et bedre sted økonomisk først. På spørsmål om han ønsket å ha mer enn ett barn, sa Mike uten å nøle: «Jeg hadde ikke råd til det.»

Kinas statlige medier skriver at landets økonomi henter seg stadig inn igjen. Mike mener dette er propaganda og at folk lever i en helt annen virkelighet. «Det er en lavkonjunktur i livet mitt,» la han til.

Forholdet mellom privat sektor og myndighetene

Kinas kommunistpartiledere har nylig holdt mange møter med bedriftsledere, spesielt de fra teknologiselskaper. Dette viser at staten er opptatt av å lette på restriksjonene for privat sektor de neste tre årene.

Den kinesiske økonomiske analytikeren Antonio Graceffo sa at det lenge har vært ambivalens mellom partiet og privat sektor. «Selvfølgelig hvis de er kommunister, må de hate den private sektoren. Samtidig ønsker Kina økonomisk vekst, og det er underforstått at det meste vil komme fra privat sektor, sa han til Epoch Times. «De er smarte nok til å forstå det. Så de vil ikke gi opp gulleggene som kommer fra privat sektor.»

Jefferson sa at den kinesiske regjeringen aldri har forlatt «fuglene i buret»-mentaliteten. Dette er også holdningen til den nåværende presidenten Xi Jinping. Chen Yun, som spilte en stor rolle i «åpningen» av økonomien på 1980-tallet, sa den gang at etter reformer burde den private sektoren opptre som en «fugl i et bur». Markedsøkonomien ville bli begrenset av murene i buret, noe som gjenspeiler den sentrale styringen av økonomien.

Mike sier at han ikke stoler på regjeringsmøter med næringslivet. Hovedproblemet, sier han, er at de ikke ledes av president Xi, som han kaller keiseren. Hvis noen andre har ansvaret, kan enhver beslutning som tas, bli overstyrt av presidenten, og i det kinesiske samfunnet er politikk viktigere enn økonomi. Partiets prioritet, sier han, er offentlige utgifter og å holde på makten. Det betyr at når økonomien stimuleres, når ikke pengene vanlige folk og eliten tjener mest.

Ifølge Mike begynner flere og flere å tenke på problemene som plager den kinesiske økonomien. For et år siden ga folk USA skylden for problemene, noe som gjenspeiler partiets propaganda. Nå klager folk mer og mer over problemene som er gjennomgående i det kinesiske samfunnet, for eksempel snakkes det mye mer om korrupsjon i myndighetene.

Hva vil skje i fremtiden?

Det kinesiske kommunistpartiet har ennå ikke innført noen større stimuleringstiltak. I juni senket sentralbanken renten og eiendomsutviklere fikk innvilget kredittforlengelse, noe som skulle sikre at boligbyggingen fortsetter.

I april inngikk verdens mest gjeldsatte utvikler, Evergrande, en lånerestruktureringsavtale med kreditorer. Dette vil gi kreditorer tilgang til selskapets Hong Kong-baserte eiendeler.

I begynnelsen av juli kunngjorde Kinas statsminister Li Qiang at tiltak for å løse problemene i økonomien snart vil bli offentliggjort.

Regjeringen forventes å komme ut med en stimuleringspakke rettet mot å fullføre ventende byggeprosjekter, sa Graceffo. Men, la han til, dette vil ikke øke etterspørselen og vil bare gi et midlertidig løft til sysselsettingen. Noen av disse lønningene kan kanaliseres til forbruk, men leiligheter og næringshus vil stå tomme på sikt.

Graceffo sa at på kort sikt vil den kinesiske økonomien bli verre. På lengre sikt vil Kina kanskje ikke lenger se en vekst på 5 %. Folk var vant til høyere vekst de foregående tiårene. Kinas mål for i år er 5 % vekst.

«Jeg ser ikke at veksten tar seg opp igjen på lang sikt,» sa Graceffo.

Mens Kinas økonomi kjemper med enestående utfordringer, virker fremtiden usikker. Mangel på umiddelbare løsninger og mangel på økonomiske stimuleringsverktøy forverrer situasjonen. Mens tiltak som reduserte renter og kredittforlengelse til eiendomsutviklere er på bordet, gjenstår deres effektivitet å se. Nøkkelen til langsiktig økonomisk bærekraft kan ligge i hvor effektivt myndighetene navigerer i disse kritiske spørsmålene, balanserer den private sektorens rolle og potensielt aksepterer og tilpasser seg en periode med lavere økonomisk vekst.