Ny prisrekord for gull

Gull har nådd ny prisrekord, og passerte i går 3500 dollar. Oppgangen drives både av forventningen om rentekutt og av at stormaktenes finansielle problemer forverres.

I natt nådde gullprisen 3544 dollar per unse, en ny intradag-rekord. I euro steg gull til 3047 euro per unse; rekorden fra april ligger på 3036 euro.

Prisutvikling på gull de siste 72 timene i dollar. 

Den forrige rekorden stammer fra midten av april i år, da gull spratt opp til 3500 dollar etter at USAs president Donald Trump innførte globale tollsatser. Den gangen holdt prisen seg der kun svært kort. Denne gangen virker oppgangen å være på litt mer bærekraftige fundamenter.

Sølvprisen steg til 40,8 dollar per unse, det høyeste nivået siden 2011. Da ble også rekordprisen på 49,8 dollar satt. Forrige uke ble det kjent at Saudi-Arabias sentralbank investerte titalls millioner dollar i sølv.

På kort sikt påvirkes gullprisen av Federal Reserve

De siste ukene har gull fått drahjelp av forventningene om at Federal Reserve snart vil starte med rentekutt. Når rentene faller, virker det vanligvis positivt for gullprisen. I tillegg vil lavere renter øke pengemengden i økonomien, monetær inflasjon, noe som også kan begynne å slå ut i høyere forbrukerpriser. Markedene bekymrer seg også for at Donald Trump intensiverer angrepene sine på Federal Reserves uavhengighet.

Gullprisen passerte et svært viktig motstandsnivå. I august skrev vi at dersom dette nivået ble brutt, ville vi trolig se nye rekorder og videre oppgang. At gull nådde disse nivåene så raskt, kom også som en overraskelse på oss. Men som vi har nevnt i flere tidligere analyser – et langsiktig oksemarked overrasker vanligvis på oppsiden, altså at prisene stiger raskere og mer aggressivt enn forventet.

Per nå handles gullprisen rundt 3500 dollar. Dersom nivået på 3500 dollar (toppen fra april) brytes tydelig, kan gull stige ganske raskt til rundt 3650–3700 dollar. For at dette skal skje, må prisen stenge over 3500 dollar.

Den langsiktige prisoppgangen for gull og sølv har flere årsaker. Den har blitt støttet av rekordhøy etterspørsel fra sentralbankene, geopolitiske spenninger, tollsatser, økende etterspørsel fra Asia og en betydelig forverring av statenes finansielle situasjon.

Finanspolitikken forverres 

Forverringen av statsøkonomien i ulike land har de siste dagene begynt å speiles tydelig i markedsbevegelsene. Blant de store vestlige landene er situasjonen for tiden verst i USA, Frankrike og Storbritannia.

Rentene på Storbritannias 30-årige statsobligasjoner steg i går til det høyeste nivået siden 1998, noe som illustrerer landets finansielle situasjon. Det viser også at investorene ikke har tillit til partiene som nå sitter med makten. Allerede nå har Storbritannias statsbudsjett et stort hull, som ifølge økonomer kan føre til den største gjeldskrisen på et halvt århundre allerede i høst.

Fordi staten må ta opp ny gjeld til stadig høyere renter, risikerer landet en gjeldsspiral drevet av økende rentebetalinger.

Frankrike har også et dypt budsjettunderskudd, og statsminister François Bayrou står overfor en mulig regjeringskollaps. Mandag neste uke skal det nemlig holdes en tillitsavstemning mot statsministeren i nasjonalforsamlingen. Renten på Frankrikes 30-årige statsobligasjoner steg denne uken til det høyeste nivået på 16 år.

Tyskland har på sin side, som følge av økonomisk stagnasjon og økte forsvarsutgifter, nå gitt opp de strenge budsjettreglene. Renten på Tysklands 10-årige statsobligasjoner steg denne uken til det høyeste nivået på 14 år. Nye lån må dermed tas opp til stadig høyere renter.

Konklusjon

Det betyr at låneopptak blir stadig dyrere for stormaktene, på et tidspunkt der statsgjelden er på sitt høyeste nivå siden andre verdenskrig. Rentene fortsetter å stige, noe som truer med å drive stormaktene inn i en gjeldsspiral – en situasjon der høye gjeldsnivåer og budsjettunderskudd presser statsobligasjonsrentene oppover, og renteøkningen forverrer budsjettsituasjonen ytterligere. Dette presser rentene enda høyere, og syklusen gjentar seg.

Historien viser at den enkleste veien ut av en slik situasjon er å svekke valutaverdien, noe som gradvis bidrar til å redusere gjeldsbyrden. Dette innebærer imidlertid at statsobligasjoner mister realverdi, mens frigjort kapital strømmer inn i den tradisjonelle reserveverdien – gull. Dette er en av hovedfaktorene som også fremover vil gi drivstoff til gullprisen. Som analytikeren vår Mait Kruan har skrevet tidligere, forventer han en gullprisen på 6000-7000 dollar innen 2030. 

Følg med på gullprisen her.