1/2 oz Australsk Lunar gullmynt fra 2021 (Oksens år)

Historie

Den kinesiske månekalenderen brukes i dag av mange som tror på eller er interessert i taoistisk kosmologi. Man tror at det finnes et spesielt forhold mellom et menneskes personlighet og det aktuelle dyret i den kinesiske dyrekretsen for det året man ble født. Dyrene i kretsen antas å være av symbolsk natur, der hvert dyr representerer en spesiell gruppe kjennetegn og personlighetstrekk i et menneske. Det er tolv dyr i den kinesiske dyrekretsen, og hvert av dem blir markert hvert tolvte år. Oksens år ble sist feiret i 2009. Oksen var et av de første dyrene i det gamle kinesiske samfunnet som ble temmet og brukt i landbruket. Den er derfor høyt ansett i Kina.

Mennesker som er født i oksens år, anses å være standhaftige og solide. De tenker nøye gjennom konsekvensene av sine handlinger. Når en avgjørelse først er tatt, holder de imidlertid som oftest fast ved den. Man tror at de har stor åndelig styrke, uavhengig av fysisk utseende. Dette gjør dem i stand til å få til store ting. De takler problemer på en trinnvis måte, og dette hjelper dem å holde målet i fokus. De har øye for detaljer og arbeider hardt, og kan få til en god del takket være sitt tålmodige sinn. Mennesker som er født i oksens år, kan ofte være sta, da de ikke alltid vet når de bør gi seg. På den annen side gjør standhaftigheten at de alltid gir en venn ærlige, solide og upartiske råd. Den australske gullunaren «Year of the Ox» kan være en ideell gave til et menneske du er glad i eller respekterer. Den viser at du ønsker å hedre vedkommende ved å markere fødselsåret eller et annet viktig år og fremheve de gode egenskapene.

Den kinesiske dyrekretsen

Man tror at den kinesiske månekalenderen ble til for nesten fem tusen år siden i urgamle herskerdynastier. Siden den gang har kalenderen blitt løpende forbedret av astronomer ved ulike kongelige kinesiske hoff, inntil den fikk sin nåværende form, beregnet i henhold til jordas bevegelse rundt sola, men utformet som en månekalender. Kalenderen er basert på to himmellegemer fordi månens bevegelse rundt jorda ikke er synkron med jordas bevegelse rundt sola. Dette medfører et misforhold i tid som skapte problemer for bøndene, som selvfølgelig trengte en nøyaktig kalender som kunne fortelle dem når de burde så og høste i samsvar med årstidene. Opprinnelig var kalenderen basert på månens sykluser, siden det da var mye enklere for oldtidens astronomer å utføre de nødvendige beregningene. Men etter hvert som tiden gikk, la de merke til misforholdet mellom måneåret og solåret. Måneåret var på 354 dager, mens solåret var på 365,24 dager. Måneåret var altså elleve dager kortere enn jordas årlige bane rundt sola. For å kompensere for dette ble en skuddårsmåned lagt til hvert andre eller tredje år. Dette ligner den moderne solkalenderen, der det som kjent hvert fjerde år legges til en skuddårsdag i februar for å utligne jordas bevegelse rundt sola.

I motsetning til de fleste andre kalendere teller ikke den kinesiske kalenderen årene i en uendelig rekke. I stedet består den av en tolvårsperiode som gjentas fem ganger i en syklus på 60 år. Hvert år i perioden har to komponenter, en himmelsk stamme og en jordisk gren. Den himmelske stammen består av ti symboler. Det var navnene på de ti ukedagene som de gamle kineserne brukte. Den jordiske grenen består av tolv dyr fra den kinesiske dyrekretsen. Man får ett år ved å kombinere hver stamme med annenhver jordisk gren. Når alle mulige kombinasjoner mellom stammene og grenene er gjort, blir dette til sammen 60. Dette fullfører hele syklusen slik at den kan starte på nytt igjen. Denne metoden med syklisk datering antas å være blant menneskehetens eldste tidsmålingssystemer. Kina bruker i dag den gregorianske kalenderen for alle sivile formål. Men månekalenderen er fremdeles den viktigste kalenderen i ulike lokalsamfunn i Kina og Øst-Asia når datoer for feiring av jubileer, bryllup, kinesisk nyttår og andre merkedager skal fastsettes.

Australsk gullunar «Year of the Ox» – like sjelden som gull

Den australske gullunarserien ble lansert av Perth Mint i 1996. «Year of the Ox» ble først preget i 1997 og igjen i 2009. Neste utgave av «Year of the Ox» vil først bli tilgjengelig i 2021, når oksen ifølge den kinesiske månekalenderen nok en gang vil gjøre sitt trekk. I 1997 var gullmynten tilgjengelig i 1 oz, ¼ oz, 1/10 oz og 1/20 oz, mens det i 2009-utgaven ble lagt til fire størrelser: 10 kg, 1 kg, 10 oz og 2 oz. Opplaget på 1 unse i 1997 var på 13,709 mynter, og i 2009 ble hele produksjonen utsolgt. Den nådde derfor maksimumsopplaget på 30 000 mynter. Samlet opplag av «Year of the Ox»-mynter er 89 885. Dette er et ekstremt lavt tall sammenlignet med opplaget av andre velkjente investeringsbullionmynter. For eksempel preges det hver fjerde måned like mange australske kengurugullmynter på 1 unse som hele opplaget av «Year of the Ox»-gullserien. Den australske «Year of the Ox»-gullunaren er derfor velegnet for samlere, fordi den er naturlig like sjelden som gull.