1 oz Australsk Lunar gullmynt fra 2017 (Hanens år)

Historie

Den kinesiske månekalenderen brukes i dag av mange som tror på eller er interessert i taoistisk kosmologi. Man tror at det finnes et spesielt forhold mellom et menneskes personlighet og det aktuelle dyret i den kinesiske dyrekretsen for det året man ble født. Dyrene i kretsen antas å være av symbolsk natur, der hvert dyr representerer en spesiell gruppe kjennetegn og personlighetstrekk i et menneske. Det er tolv dyr i den kinesiske dyrekretsen, og hvert av dem blir markert hvert tolvte år. Hanens år ble sist feiret i 2005. I kinesisk kultur knyttes hanen til sikkerhet og beskyttelse. Ifølge kinesisk mytologi er en hane som galer i soloppgang, i stand til å forvise ondskap. Og en rød hane malt på et hus beskytter mot brann.

Mennesker som er født i hanens år, anses for å være skarpe og raskt tenkende, med øye for detaljer. Dette gjør dem til rene genier når det gjelder alt som trenger å analyseres. De har evnen til å kommunisere på en direkte og ærlig, men overtalende, måte, og anses derfor for å ha gode ferdigheter i omgang med mennesker. De oppfattes som disiplinerte, ansvarsfulle og veldig praktiske. Dette gjør dem ekstremt effektive når de skal påta seg prosjekter eller arbeid. Likevel har de en liten svakhet, nemlig behov for å bli lagt merke til og beundret. Det betyr at de kan stå foran speilet i timevis, og de er ofte de best kledde personene i omgangskretsen. De har skarpe hoder og en sannferdig og levende måte å uttrykke tankene sine på. Dette er egenskaper som andre setter like mye pris på som de pene fjærene. Den australske gullunaren «Year of the Rooster» kan være en ideell gave til et menneske du er glad i eller respekterer. Den viser at du ønsker å hedre vedkommende ved å markere fødselsåret eller et annet viktig år og fremheve de gode egenskapene.

Den kinesiske dyrekretsen

Man tror at den kinesiske månekalenderen ble til for nesten fem tusen år siden i urgamle herskerdynastier. Siden den gang har kalenderen blitt løpende forbedret av astronomer ved ulike kongelige kinesiske hoff, inntil den fikk sin nåværende form, beregnet i henhold til jordas bevegelse rundt sola, men utformet som en månekalender. Kalenderen er basert på to himmellegemer fordi månens bevegelse rundt jorda ikke er synkron med jordas bevegelse rundt sola. Dette medfører et misforhold i tid som skapte problemer for bøndene, som selvfølgelig trengte en nøyaktig kalender som kunne fortelle dem når de burde så og høste i samsvar med årstidene. Opprinnelig var kalenderen basert på månens sykluser, siden det da var mye enklere for oldtidens astronomer å utføre de nødvendige beregningene. Men etter hvert som tiden gikk, la de merke til misforholdet mellom måneåret og solåret. Måneåret var på 354 dager, mens solåret var på 365,24 dager. Måneåret var altså elleve dager kortere enn jordas årlige bane rundt sola. For å kompensere for dette ble en skuddårsmåned lagt til hvert andre eller tredje år. Dette ligner den moderne solkalenderen, der det som kjent hvert fjerde år legges til en skuddårsdag i februar for å utligne jordas bevegelse rundt sola.

I motsetning til de fleste andre kalendere teller ikke den kinesiske kalenderen årene i en uendelig rekke. I stedet består den av en tolvårsperiode som gjentas fem ganger i en syklus på 60 år. Hvert år i perioden har to komponenter, en himmelsk stamme og en jordisk gren. Den himmelske stammen består av ti symboler. Det var navnene på de ti ukedagene som de gamle kineserne brukte. Den jordiske grenen består av tolv dyr fra den kinesiske dyrekretsen. Man får ett år ved å kombinere hver stamme med annenhver jordisk gren. Når alle mulige kombinasjoner mellom stammene og grenene er gjort, blir dette til sammen 60. Dette fullfører hele syklusen slik at den kan starte på nytt igjen. Denne metoden med syklisk datering antas å være blant menneskehetens eldste tidsmålingssystemer. Kina bruker i dag den gregorianske kalenderen for alle sivile formål. Men månekalenderen er fremdeles den viktigste kalenderen i ulike lokalsamfunn i Kina og Øst-Asia når datoer for feiring av jubileer, bryllup, kinesisk nyttår og andre merkedager skal fastsettes.

Australsk gullunar «Year of the Rooster» – like sjelden som gull

Den australske gullunarserien ble lansert av Perth Mint i 1996. «Year of the Rooster» ble først preget i 2005. Neste utgave av «Year of the Rooster» vil først bli tilgjengelig i 2017, når hanen ifølge den kinesiske månekalenderen nok en gang vil råde. I 2005 var gullmynten tilgjengelig i 1 kg, 10 oz, 2 oz, 1 oz, ¼ oz, 1/10 oz og 1/20 oz. Da var opplaget på 1 unse på 19 729 mynter. Samlet opplag av «Year of the Rooster»-mynter (alle størrelser medregnet) er 66 613. Dette er et ekstremt lavt tall sammenlignet med opplaget av andre velkjente investeringsbullionmynter. For eksempel preges det hver tredje måned like mange australske kengurugullmynter på 1 unse som hele opplaget av «Year of the Rooster»-gullserien. Den australske «Year of the Rooster»-gullunaren er derfor velegnet for samlere, fordi den er naturlig like sjelden som gull.

Den kinesiske månekalenderen brukes i dag av mange som tror på eller er interessert i taoistisk kosmologi. Man tror at det finnes et spesielt forhold mellom et menneskes personlighet og det aktuelle dyret i den kinesiske dyrekretsen for det året man ble født. Dyrene i kretsen antas å være av symbolsk natur, der hvert dyr representerer en spesiell gruppe kjennetegn og personlighetstrekk i et menneske. Det er tolv dyr i den kinesiske dyrekretsen, og hvert av dem blir markert hvert tolvte år. Geitas år ble sist feiret i 2003. Geita var et av de viktigste dyrene i det kinesiske bondesamfunnet, og en husholdning med mange geiter betød velstand og overflod. Den ble sett på som lykkebringende i det gamle Kina.

Mennesker som er født i geitas år, sies å være snille, medfølende, og som oftest rolige. Dette gjør dem til spesielt gode omsorgspersoner, siden de liker å ta seg av andre. De er ganske reserverte mennesker, og setter pris på fred og ro. Selv om de er glade i andres selskap, foretrekker de å holde seg på sidelinjen fremfor å være midtpunktet. De er beroligende og omgjengelige av natur, på grunn av sin evne til å ha fred i sitt eget sinn. En person født i geitas år er kreativ og kunstnerisk, med et naturlig talent for håndverk. Vedkommende trenger vanligvis et yrke som gir mye frihet. På den annen side er de gjerne ikke særlig velorganiserte, da de ofte blir oppslukt i tankeflukt og fantasi. Mennesker som er født i geitas år, er ofte varme, kjærlige og har et godt hjerte. Vanligvis tilgir de i stedet for å bære nag. Disse egenskapene gjør at de fungerer utmerket i sosiale situasjoner.  Den australske gullunaren «Year of the Goat» kan være en ideell gave til et menneske du er glad i eller respekterer. Den viser at du ønsker å hedre vedkommende ved å markere fødselsåret eller et annet viktig år og fremheve de gode egenskapene.

Den kinesiske dyrekretsen

Man tror at den kinesiske månekalenderen ble til for nesten fem tusen år siden i urgamle herskerdynastier. Siden den gang har kalenderen blitt løpende forbedret av astronomer ved ulike kongelige kinesiske hoff, inntil den fikk sin nåværende form, beregnet i henhold til jordas bevegelse rundt sola, men utformet som en månekalender. Kalenderen er basert på to himmellegemer fordi månens bevegelse rundt jorda ikke er synkron med jordas bevegelse rundt sola. Dette medfører et misforhold i tid som skapte problemer for bøndene, som selvfølgelig trengte en nøyaktig kalender som kunne fortelle dem når de burde så og høste i samsvar med årstidene. Opprinnelig var kalenderen basert på månens sykluser, siden det da var mye enklere for oldtidens astronomer å utføre de nødvendige beregningene. Men etter hvert som tiden gikk, la de merke til misforholdet mellom måneåret og solåret. Måneåret var på 354 dager, mens solåret var på 365,24 dager. Måneåret var altså elleve dager kortere enn jordas årlige bane rundt sola. For å kompensere for dette ble en skuddårsmåned lagt til hvert andre eller tredje år. Dette ligner den moderne solkalenderen, der det som kjent hvert fjerde år legges til en skuddårsdag i februar for å utligne jordas bevegelse rundt sola.

I motsetning til de fleste andre kalendere teller ikke den kinesiske kalenderen årene i en uendelig rekke. I stedet består den av en tolvårsperiode som gjentas fem ganger i en syklus på 60 år. Hvert år i perioden har to komponenter, en himmelsk stamme og en jordisk gren. Den himmelske stammen består av ti symboler. Det var navnene på de ti ukedagene som de gamle kineserne brukte. Den jordiske grenen består av tolv dyr fra den kinesiske dyrekretsen. Man får ett år ved å kombinere hver stamme med annenhver jordisk gren. Når alle mulige kombinasjoner mellom stammene og grenene er gjort, blir dette til sammen 60. Dette fullfører hele syklusen slik at den kan starte på nytt igjen. Denne metoden med syklisk datering antas å være blant menneskehetens eldste tidsmålingssystemer. Kina bruker i dag den gregorianske kalenderen for alle sivile formål. Men månekalenderen er fremdeles den viktigste kalenderen i ulike lokalsamfunn i Kina og Øst-Asia når datoer for feiring av jubileer, bryllup, kinesisk nyttår og andre merkedager skal fastsettes.