Hele sannheten om hvorfor Tavex selger gull og hvorfor du bør kjøpe det

Alar Tamming
Leder av representantskapet

Svaret på spørsmålet om hvorfor Tavex selger investeringsgull kan ved første øyekast se enkelt ut: for å tjene penger. De fleste virksomheter bygger jo på dette prinsippet. Bilforretninger selger biler, byggefirmaer bygger hus, restauranter lager mat og banker låner ut penger – alle for å tjene penger selv. Er det så enkelt? Burde ikke formålet til bilforretninger være å hjelpe folk å flytte seg fra punkt A til punkt B på en behagelig måte; til byggefirmaer å tilby mennesker bedre boforhold; til restauranter å tilby nytelse av mat; og til banker først og fremst å ta vare på sine kunders penger?

Ved siden av disse viktige tjenestene kan kjøp og salg av gull se ut som en nokså meningsløs virksomhet som ikke skaper noen form for merverdi. Ved første øyekast kan det se ut som om ønsket om å skape profitt er den eneste virkelige drivkraften – siden ingen nye verdier skapes. Men når man ser dypere blir alt som synes å være enkelt og klart, i stedet uventet komplisert.

Et historisk tilbakeblikk

La oss begynne fra begynnelsen og se på bankvesenet. Ulikt hva som er tilfellet med en del andre moderne bransjer som logistikk, flybransjen eller media, ser vi her på en over 2000 år gammel historie. Vi kan se hva som har gitt bedre og mer fremgangsrike tider i finans- og bankvesenet, men også hvordan finanskjempenes beslutninger gjennom historien har skapt lidelser for store folkemengder. Uten å dvele ved historien husker vi at menneskeheten har anvendt penger i ulike former i tusenvis av år. Det kan ha vært i form av skjell eller en neve salt, for å gi noen underlige eksempler.

Ettersom tiden gikk ble det viktig å finne byttemidler som passet alle. Det ville jo være ganske upraktisk å fø opp kameler om du bare kunne bytte dem mot naboens kuer når du egentlig ville skaffe deg en vingård. Derfor var det uunngåelig at penger skulle oppstå. Det var selvfølgelig også viktig at pengene i seg selv skulle ha en verdi. Etter å ha prøvd litt forskjellig valgte mennesker på forskjellige kontinenter til slutt å bruke gull. Gull var det som best kunne fungere som penger: Gull er en begrenset ressurs, den er lett å håndtere, den brenner ikke og ruster ikke. Gull var det beste byttemiddelet for forskjellige varer mellom forskjellige mennesker og folkeslag.

Man har prøvd å gå bort fra gullbaserte pengesystemer, men det har aldri ført med seg noe godt. Da Romerriket stod i full blomst kom keiser Nero på en, etter hans mening, genial løsning på hvordan man kan generere uendelig mye ny rikdom slik at han kunne fortsette sin luksuriøse livsstil uten å behøve å arbeide eller skape nye verdier. Nero bestemte seg for å smelte ned alle sølvmynter og lage nye som inneholdt 10% mindre sølv. Deretter gjentok hans etterkommere det samme grepet en rekke ganger, inntil sølvinnholdet i myntene bare var 4% av det opprinnelige. Keiserene selv kunne sløse bort uendelig mye for å stille sitt eget begjær, men dette ble også begynnelsen på slutten for hele det romerske imperiet.

Når inflasjonen i årene 10–260 e. Kr var bare 0,4 prosent per år, ble prisene 20 ganger høyere i perioden 260–340 e. Kr.

«Alle sannheter gjennomgår tre stadier. Først blir de latterliggjort, deretter sterkt motarbeidet. Til slutt aksepteres de som innlysende.» – filosof Arthur Schopenhauer

Når pengene blir mindre verdt

Jeg vil nå rette oppmerksomheten mot en løgn som for mange nærmest har blitt til en sannhet. Det sies at inflasjon er stigende priser: vi har inflasjon fordi prisene øker. Matvarepriser øker, altså har vi en inflasjon. Det som egentlig skjer når prisene stiger, er at pengene blir mindre verdt. Pengene blir mindre verdt når man gjør som Nero, dvs. når regjeringen slipper ut penger som ikke har noen dekning. Dessverre baseres dagens banksystem nettopp på en slik metode.

I begynnelsen var banken en institusjon som lånte ut penger som kundene hadde deponert. Når banken ikke hadde noen oppsparte midler eller egne midler, kunne den heller ikke gi ut noen lån. Enkelt og greit. På 1900-tallet ble saken forandret. Banksjefene innså at det gikk an å låne ut mye mer. Siden man senere får tilbake lånet, er det ingen som kan anklage en for å ha lånt ut for mye penger. Vårt nåværende system er basert på at det finnes stort sett så mye penger i omløp som det er etterspørsel etter lån (og nesten alle som ønsker å låne får lån). Man forutsetter at alle som har lånt penger kommer til å betale tilbake senere.

Og selv om det ser ut til å kvikke opp økonomien, akkurat som doping øker prestasjonene til en idrettsutøver, er det umulig for et slikt system å overleve på lang sikt. Systemet fungerer bare så lenge som det finnes etterspørsel etter nye lån og låntakerne er pålitelige. Om det ikke finnes noen som vil låne, kommer systemet til å falle sammen – enten på grunn av en økonomisk krise eller på grunn av hyperinflasjon. Begge disse scenariene kan også starte samtidig. Hele systemet er basert på kortsiktig gevinst, noe som i og for seg er veldig menneskelig, men akkurat som alle andre menneskelige synder – også skadelig. Man kan si at det banksystemet som er i bruk i dag over hele verden er bygget etter denne modellen.

Sikkerhet – opprinnelig plan

Og det er bakgrunnen til Tavex sin virksomhet i gullbransjen. Opprinnelig hadde Tavex som formål å hjelpe sine eiere å spare penger i noe sikkert, uten noen som helst planer om å begynne å selge gull. Men etter at Tavex hadde anskaffet en liten gullreserve, dukket det opp interesserte som også hadde innsett at det ikke står helt bra til her i verden. Deretter begynte Tavex å tilby alle muligheten til å spare sine penger i investeringsgull. Her må vi oppriktig erkjenne at selv om salg av gull ikke startet med profitt som formål – Tavex har fortsatt valutaveksling som hovedvirksomhet – kommer en del av vår fortjeneste fra dette, som altså ikke er veldedig arbeid. Akkurat som biler ikke selges til selvkost og restaurantmåltider ikke kan kjøpes uten noen påslag. Men fortjenesten er ikke hovedformålet.

Gull gir konkurransefordeler

Formålet er tydelig: i denne finanskrisen må tapene for enkeltindivider være så små som mulig. Nettopp gull har hjulpet folk å klare seg gjennom vanskelig tider. Siden krisen rammer oss globalt, er det på tide å begynne å tenke på tiden etter krisen, når bankvesenet og økonomien kommer ut av økonomiboblen og på rett kjøl igjen. Da kommer landenes konkurranseevne til å avhenge av størrelsen på deres gullbeholdning. USA ble en stormakt da de skaffet seg den største gullreserven. Derfor vil også Norge komme i en bedre posisjon i konkurransen mellom landene hvis den norske befolkningen har en større beholdning av gull. Gull er faktisk penger: det har vært slik i ca 5000 år, er det i dag, og det kommer også til å være slik i fremtiden.

Det kan være at mange lesere ikke vil ta denne artikkelen på alvor, i den tro at dette er enda et PR-triks for å få folk til å kjøpe gull. Jeg respekterer den oppfatningen fullt ut: enhver står fritt til å gjøre hva man vil med egne penger. Før man bestemmer seg for å kjøpe gull, anbefaler jeg alle å skaffe seg innsikt i gullets rolle i verdenshistorien og gullets forventede rolle i fremtiden. Og jeg vil fremfor alt invitere leserne til å stole på sin egen sunne fornuft og vurderingsevne og ikke stole på hva avisene skriver og naboene sier.

Avslutningsvis vil jeg sitere klassikeren Bernhard Shaw: «Du må velge mellom å stole på gullets naturlige stabilitet og den naturlige stabiliteten til regjeringsmedlemmenes ærlighet og intelligens. Og jeg anbefaler deg, med tilbørlig respekt for disse herrer, å stemme på gullet.»