Italias faste hånd på gullbeholdningen belønnes i urolige tider

Ifølge en fersk artikkel publisert av Reuters, har Italias mangeårige beslutning om å holde fast ved sine gullreserver vist seg usedvanlig klok. Mens gullprisen har passert 4 000 dollar per unse og verdensøkonomien preges av høy gjeld, inflasjon og geopolitisk uro, fremstår Italia som et av få land som har beholdt et solid verdifundament i form av fysisk gull. Landet sitter på 2 452 tonn, den tredje største statlige gullbeholdningen i verden, verdsatt til rundt 300 milliarder dollar, tilsvarende om lag 13 prosent av landets BNP.

Kilde: Reuters

Historiske traumer og lærepenger

Grunnen til Italias sterke forhold til gull er delvis historisk. Under andre verdenskrig ble store deler av landets gullreserver beslaglagt av tyske styrker og ført bort fra Roma. Etter krigen startet en møysommelig gjenoppbygging av beholdningen, og erfaringene fra den tiden gjorde et varig inntrykk på italienske politikere og sentralbankfolk. Gullet ble et symbol på nasjonal suverenitet – en verdi som ikke skulle pantsettes eller selges, uansett økonomisk situasjon.

Gull som uavhengig sikkerhet

Denne tilnærmingen står i sterk kontrast til mange andre lands håndtering av edle metaller. I dag utgjør gull rundt 75 prosent av Italias samlede reserver, mot et gjennomsnitt på om lag 66 prosent i eurosonen. Til tross for en statsgjeld på over 3 billioner euro, tilsvarende om lag 137 prosent av BNP neste år, dukker det jevnlig opp forslag om å selge deler av gullbeholdningen for å redusere gjelden. Disse initiativene har imidlertid aldri fått gjennomslag. Både politisk og institusjonelt anses gullet som et nasjonalt sikkerhetsanker, et aktivum som ikke skal røres uansett hvor presset statsfinansene måtte være.

Et eksempel på disiplin i en urolig tid

Denne holdningen har nå gitt resultater. Verdien av Italias gullreserver har økt dramatisk de siste to årene, samtidig som papirpenger i store økonomier har tapt kjøpekraft. I lys av den globale geopolitiske uroen – krigen i Ukraina, handelskonflikter med Kina og stigende statsgjeld i Vesten – har sentralbanker verden over økt sine gullkjøp. Italia, som allerede satt tungt eksponert, har dermed styrket sin finansielle stilling uten å gjøre noe som helst.

Den italienske erfaringen viser hvorfor gull igjen blir sett på som et pålitelig verdilager. Når selv sentralbanker vender seg bort fra valuta og obligasjoner for å bygge posisjoner i edle metaller, sender det et tydelig signal til markedet. Private investorer følger etter. Interessen for fysisk gull, sølv og relaterte fond har økt markant gjennom 2024 og 2025, drevet både av uro for inflasjon og av behovet for noe håndfast i porteføljen.

En tid for realisering

Også i Norge merkes effekten. Den sterke prisutviklingen gjør at mange velger å selge gammelt gull og sølv mens verdien står på rekordnivåer. Forhandlere som tilbyr innkjøp til vilkår tett på spotpris, spiller derfor en viktig rolle i et marked der bevisstheten om metallers reelle verdi øker.

Det tidløse metallet

Italia minner resten av verden om hvorfor gull i årtusener har vært selve symbolet på varig kjøpekraft. I en økonomi preget av gjeld, inflasjon og geopolitisk usikkerhet er det få aktiva som står så støtt. Det italienske eksempelet er ikke bare en fortelling om nasjonal stahet. Det er også en påminnelse om at noen verdier rett og slett ikke lar seg erstatte.