Kina kan kjøpe ti ganger mer gull enn det som offentliggjøres

Kina trapper ned på dollar i det skjulte, og kan kjøpe langt mer gull enn de rapporterer – over ti ganger mer, sier analytikere

Kina skal ifølge flere analytikere i det skjulte være i ferd med å redusere avhengigheten sin av den amerikanske dollaren, og gullkjøpene kan være mer enn ti ganger høyere enn de offisielle tallene. Disse hemmelige kjøpene gir en pekepinn på hvor mye av etterspørselen som har drevet gullprisen oppover, skriver Financial Times.

Offisielt har Kinas gullkjøp i år vært så beskjedne at få tror på tallene. I august kjøpte landet 1,9 tonn, i juli 1,9 tonn og i juni 2,2 tonn.

Société Générale-analytikere, som baserer anslagene sine på handelsdata, mener at Kinas faktiske gullkjøp i år kan være rundt 250 tonn, noe som utgjør mer enn en tredjedel av sentralbankenes totale etterspørsel.

De hemmelige kjøpene gjør livet vanskeligere for tradere og analytikere. Når man ikke vet de faktiske volumene, er det også vanskelig å forutsi markedets retning. For øyeblikket domineres gullmarkedet av sentralbankene, som nå kjøper mer gull enn på noe tidspunkt det siste århundret.

“Kina kjøper gull som del av en dedollariseringstrategi,”sier Jeff Currie, leder for energi­investeringer i Carlyle.

Han legger til at han ikke en gang forsøker å gjette hvor mye gull den kinesiske sentralbanken faktisk kjøper.

“Bevegelser i olje kan man følge via satellitter, men gull lar seg ikke spore på samme måte. Man kan ikke vite nøyaktig hvor det ender opp eller hvem som kjøper,” forklarer Currie.

Handelsdata tegner et nytt bilde

For å forstå etterspørselen bruker tradere stadig flere alternative metoder. En teknikk er å følge 400-unse gullbarrer med påfølgende serienumre. Disse blir vanligvis raffinert i Sveits eller Sør-Afrika, sendt til London og derfra med fly videre til mottakerland. Ved å observere denne handelskorridoren forsøker man å anslå hvor mye som går til Kina.

“I år tror ingen på de offisielle tallene, særlig ikke for Kina,” sier Bruce Ikemizu ved Japans Gold Market Association. Han anslår at Kinas faktiske gullreserver kan være rundt 5000 tonn – mer enn dobbelt så høyt som det landet selv oppgir.

Sentralbanker har de siste årene kjøpt gull i stort omfang, noe som har utløst en prisrally som sendte gullprisen til over 4300 dollar per unse i oktober. De siste ti årene har andelen gull i sentralbankenes reserver (unntatt USA) økt fra 10 til 26 prosent, ifølge World Gold Council. Dermed er gull blitt verdens nest viktigste reserveaktivum etter den amerikanske dollaren.

Men stadig færre av disse kjøpene rapporteres til IMF, som baserer seg på frivillig rapportering. I tredje kvartal i år var opprinnelsen til bare én tredel av sentralbankenes gullkjøp kjent. For fire år siden var dette tallet 90 prosent.

Sentralbanker kan frykte å skade forholdet til USA

En grunn til hemmeligholdet kan være ønsket om å unngå altfor mye oppmerksomhet i markedet. Men motivet kan også være politisk. Noen land frykter at synlige gullkjøp, som tolkes som et brudd med dollaren, kan svekke forholdet til Trump-administrasjonen.

“Det er helt logisk at land rapporterer et minimum når de frykter amerikanske mottiltak,” sier Nicky Shiels i MKS Pamp, en sveitsisk gullraffinør. “Gull sees helt tydelig som en hedge mot USA. For mange fremvoksende økonomier er det i deres interesse å ikke offentliggjøre sine kjøp fullt ut.”

Det kan også finnes selgere som ønsker å unngå at prisene faller som følge av offentliggjøring. Storbritannias tidligere finansminister Gordon Brown annonserte i 1999 at landet ville selge halvparten av gullreservene sine. Gullprisen falt umiddelbart, og britene endte med å selge til en gjennomsnittspris på 275 dollar per unse – en pris som nå er 15 ganger høyere.

Michael Haigh i Société Générale sier at denne mangelen på åpenhet gjør gullmarkedet spesielt og vanskelig, i motsetning til oljemarkedet, hvor OPEC regulerer produksjonen.

“I gullmarkedet er det slik at bevegelsen av gull inn og ut av sentralbanker har stor innvirkning. Og siden man aldri helt vet omfanget, skaper dette betydelige problemer,” forklarer Haigh.

Kina er verdens største gullprodusent, men et av de minst transparente markedene

Kina er både verdens største produsent og forbruker av gull. Likevel er transparensen i markedet blant de laveste i verden. Derfor må analytikere lage sine egne metoder for å beregne landets faktiske kjøp ved hjelp av handelsdata.

Offisielt hevder Kinas sentralbank å ha kjøpt bare 25 tonn gull i år. Vanligvis lagres reservegullet i Shanghai eller Beijing. Sentralbanken opererer med ett- og femårige mål for gullkjøp, men ifølge en tidligere sentralbankfunksjonær ligger de langt bak sine mål.

Kjøp utføres ikke bare av sentralbanken, men også av andre statlige institusjoner – statlige investeringsfond, militæret og andre som ikke behøver å offentliggjøre sine beholdninger.

En metode for å følge kinesiske kjøp er å se på gull­eksporten fra Storbritannia til Kina, siden de store gullbarrene som sentralbankene bruker, hovedsakelig handles i London. Med denne metoden anslår Société Générale at Kina i år vil importere omtrent 250 tonn gull.

En annen metode er å regne ut forskjellen mellom nettoimport og innenlandsk produksjon, og deretter trekke fra det som kjøpes av lokale banker og av privatmarkedet.

Konsulentfirmaet Plenum Research i Beijing brukte denne metoden og fant at differansen mellom det offisielt rapporterte og det beregnede volumet var 1351 tonn i 2023 og 1382 tonn i 2022 – over seks ganger mer enn Kinas rapporterte tall.

Situasjonen kompliseres ytterligere av at Kina er verdens største gullprodusent, med 10 prosent av global produksjon i fjor. Dette betyr at landet kan kjøpe store mengder gull direkte fra egne gruver uten å gå via det internasjonale markedet.

Samtidig som Kina bygger egne reserver, forsøker landet også å få andre utviklingsland til å lagre gull hos dem. Kambodsja gikk nylig med på å lagre nyskaffet gull – betalt i yuan – ved Shanghai Gold Exchange i Shenzhen. Den kinesiske sentralbanken ønsket ikke å kommentere saken overfor Financial Times.

Mange analytikere ønsker ikke å spekulere i hvor store Kinas gullkjøp faktisk er.

“Det er umulig å vite,” sier Adrian Ash fra BullionVault. “Enhver metode innebærer å forsøke å løse det mysteriet som er Kinas fysiske gullmarked.”