Kina strammer inn på sølveksporten i 2026

Kina strammer inn eksporten av sølv i 2026, et metall som har blitt avgjørende for mange industrier. De nye begrensningene er nok en faktor som sannsynligvis ytterligere vil redusere tilgjengeligheten av sølv på verdensmarkedet.

Ifølge de nye reglene må alle selskaper som ønsker å eksportere sølv få særskilt tillatelse fra myndighetene. Restriksjonene tredde i kraft i går, og foreløpig har 44 selskaper fått eksportlisens.

Med politikken forsøker man å kontrollere eksporten av strategiske mineraler, og dette kan redusere mengden sølv som når verdensmarkedet. Dette skjer på et tidspunkt hvor det allerede er mangel på sølv, noe som har fått prisene til å stige raskt.

Kina er verdens nest største produsent

Det produseres mest sølv i verden i Mexico (omtrent 25 % av verdens produksjon), på andreplass ligger Kina (ca. 13 %), og på tredjeplass Peru (ca. 12 %).

I løpet av 2025 sine første elleve måneder eksporterte Kina mer enn 4600 tonn sølv, mens importen kun har vært rundt 220 tonn, ifølge data fra Wind Information som bygger på offisielle tall. Global produksjon var i fjor 25 500 tonn.

Selv om Kina ikke har innført et generelt eksportforbud, rapporterte den statlige avisen Securities Times at en bransjeinnsider uttalte at den nye politikken gjør sølv til et strategisk materiale i stedet for en vanlig råvare. Det betyr at sølv vil bli behandlet på samme måte som sjeldne jordartsmetaller.

I november kunngjorde USA at sølv blir lagt til listen over kritisk viktige mineraler. Begrunnelsen var at sølv er et viktig metall i kretskort, batterier, solcellepaneler og antibakterielt medisinsk utstyr. I en egen rapport ble det også skrevet at Kina er en av verdens største produsenter av sølv og har noen av de største reservene.

Vedvarende underskudd i sølvmarkedet

Sølvmarkedet var allerede under press før Kinas beslutning. Markedet har de siste fem årene vært i strukturelt underskudd – etterspørselen har overgått tilbudet. Dette har ført til fall i lagrene, noe som i år har bidratt til en rask prisstigning.

I motsetning til gull utvinnes mesteparten av sølv som biprodukt i kobber-, nikkel- og sinkgruver. Rundt 70 % av alt utvunnet sølv kommer på denne måten, mens 30 % kommer fra gruver som hovedsakelig fokuserer på sølv.

Utviklingen av nye gruveprosjekter tar imidlertid 8–12 år, noe som betyr at produksjonen ikke kan økes raskt. Resirkulering av sølv utgjør rundt 15–20 % av den globale etterspørselen, og dette nivået har vært stabilt i mange år.

Lagrene på New Yorks Comex har falt med 70 % siden 2020, og lagrene hos London Bullion Market Association (LBMA) har falt med 40 %. Lagerbeholdningen i Shanghai er på det laveste nivået på et tiår.

Sølvprisen har steget med 147,99 % i USD siste året. Prisen per unse lå på årets siste dag på 71,9 dollar. Rekorden ble nådd 29. desember, da sølv kortvarig handlet nær 84 dollar.