Silicon Valley Bank blir ikke den siste: Risikoen for en bankkrise er ekstremt høy.

Det globale finansielle systemet står overfor økende risiko og utfordringer ettersom rentene stiger, og prisene på statsobligasjoner faller.

Denne situasjonen har blitt drevet av overdreven innflytelse, rekordhøye gjeldsnivåer og flere tiår lange billige pengepolitikker. Ettersom sentralbanker sliter med å balansere inflasjonskontroll og finansiell stabilitet, kan økonomier over hele verden møte betydelige forstyrrelser og kriser i nær fremtid.

Risikoen for bankkriser og bankollapser har steget til det høyeste nivået siden 2008. Fallende obligasjonspriser og massive gjeldsnivåer i økonomien gjør at sammenbruddet av Silicon Valley-bank neppe blir det siste.

Forrige uke kollapset Silicon Valley Bank (SVB) i USA, som var det største bankkrakket siden kollapsen av Washington Mutual under finanskrisen i 2008. Søndag ble også Signature Bank, som først og fremst finansierte selskaper med fokus på kryptovaluta, lagt ned. Den amerikanske regjeringen grep inn, og innskudd fra begge bankene ble garantert.

Denne uken kom også den sveitsiske banken Credit Suisse i søkelyset – i løpet av det siste tiåret har banken hatt flere problemer og endringer i ledelsen. Onsdag kunngjorde storinvestor Saudi National Bank at den ikke lenger planlegger å investere penger i banken. De eier nesten 10 prosent av Credit Suisse. Aksjen falt nesten 30 prosent på grunn av disse nyhetene.

Å forsikre mot Credit Suisses insolvens ble betydelig dyrere denne uken. Basert på kortsiktige forsikringspriser estimerte handelsmenn på et tidspunkt sannsynligheten for Credit Suisses insolvens til nesten 30 prosent. For den nest største sveitsiske banken er dette svært viktig.

La oss ikke glemme at Lehman Brothers ikke var den første banken eller fondet som kollapset i 2008. Sammenbruddet til investeringsbanken Bear Stearns var likt og skjedde seks måneder før Lehman. Riktignok ønsket ikke regulatorer at Bear Stearns skulle gå konkurs, og den ble solgt til JP Morgan. Nå er det snakk om at Credit Suisse blir overtatt av Sveits største bank, UBS Group.

Sentralbanker i en vanskelig situasjon

Selv om dårlig risikostyring spilte en betydelig rolle i sammenbruddet av Silicon Valley Bank, kan den betraktes som det første offeret for Federal Reserves aggressive renteøkninger.

Systemet er tungt belånt, og det var naivt å tro at å fjerne likviditet så raskt ikke ville skape problemer. Nå er sentralbankene i en vanskelig situasjon. For bare et par uker siden var det ventet at aggressive renteøkninger skulle fortsette, men nå har situasjonen endret seg dramatisk.

På den ene siden er inflasjonen fortsatt høy, og rentene bør fortsette å stige. På den annen side er det en økende risiko for at en ytterligere heving av renten kan skape problemer for enkelte banker eller andre finansinstitusjoner. Jo flere hendelser, jo større blir panikken, og jo flere mennesker og investorers tillit til systemet vil tæres ned.

Derfra kan en likviditetskrise i finanssektoren utvikle seg veldig raskt – dette er en situasjon der selskaper, finansinstitusjoner og investorer samtidig står uten nok penger til å oppfylle sine forpliktelser. Hvis en annen storbank faller, kan vi allerede få en situasjon der folk begynner å ta ut penger fra bankene i massevis.

Dette fører til en dominoeffekt, der de verste scenariene er omfattende kollaps av banker og finanssystem eller svært rask inflasjon. Alt i det finansielle systemet henger sterkt sammen – hvis noe skjer med et større fond eller en bank, er andre som har lånt til dem umiddelbart i fare.

Problemet ligger i obligasjonsmarkedet

Ved SVBs kollaps var det bemerkelsesverdig at banken ikke hadde komplekse og eksotiske derivater. Disse derivatene forårsaket alle slags grusomheter under finanskrisen i 2008. I stedet holdt banken amerikanske statsobligasjoner og høyratede boliglånssikrede verdipapirer (MBS), ansett som svært trygge.

Imidlertid har obligasjonskursene begynt å falle på grunn av aggressive renteøkninger, noe som betyr at verdien i balansene til ulike finansinstitusjoner synker. Det samme skjedde med SVB, der aktiva krympet. Verdien av eiendeler som holdes av alle andre banker som holder amerikanske statsobligasjoner krymper også.

Det er ingen hemmelighet at fallende priser på vestlige statsobligasjoner kan skape alvorlige problemer i det finansielle systemet. I fjor høst overlevde det britiske pensjonsfond knapt, og opplevde betalingsvansker på grunn av fallende statsobligasjonskurser. Som vanlig kom sentralbanken til unnsetning og lappet situasjonen (midlertidig).

Snøballen fortsetter å vokse

Midlertidige løsninger er imidlertid ikke permanente. Selv om det er mulig at sentralbankenes verktøy kan forsinke å håndtere de underliggende problemene, blir dette over tid stadig mer komplisert. Nå har vi nådd et punkt hvor vi ikke kan løse disse grunnleggende problemene i økonomien uten betydelig smerte. Og den smerten blir utsatt for enhver pris. Snøballen fortsetter å vokse.

Disse problemene inkluderer overdreven innflytelse i finansmarkedene, rekordhøy gjeldsnivå for selskaper og offentlig sektor, kunstig oppblåste aksjekurser, markedsforvrengninger og feilallokeringer av kapital. Disse er i tur resultatet av nesten 15 år med ultra-billige pengepolitikk og pengetrykking. Disse to har blitt muliggjort av et gjeldsbasert pengesystem, der valutaer ikke støttes av noe.

Hvorfor er det ingen enkel vei ut av denne situasjonen? To ting – den langsiktige rentenedgangen har snudd, mens høy inflasjon er langvarig. Hvis vi senker renten tilbake til null, vil inflasjonen komme ut av kontroll. Holder vi rentene høye, risikerer vi finanssystemkollapser og økonomiske kriser. Snart kan virkeligheten ikke lenger unngås.

Den lange nedgangen i obligasjonsmarkedet har begynt

Siden 1980 har rentene i USA falt, noe som har bidratt til å betjene den stadig økende gjeldsbyrden og holde hele det finansielle systemet i gang. Statsgjelden har vokst raskt i både USA og andre land, men rentene som ble betalt på den gjelden var synkende.

Etter vår mening stiger rentene nå på lang sikt på grunn av den raske inflasjonen i dette tiåret, som også betyr at den 40-årige opptrenden i statsobligasjoner snus. Dette skjedde i 2020 da for eksempel utbyttet på 10-årige amerikanske statsobligasjoner falt til 0,5 prosent.

Problemer vil ikke bare oppstå i det finansielle systemet, men også for landene selv. I USA steg rentebetalingene på statsgjeld kraftig i siste kvartal året før, og utgjorde 17 prosent av statens inntekter. Ettersom obligasjonsnedgangssyklusen fortsetter, vil denne prosentandelen øke, og man trenger ikke å være økonom for å forstå situasjonens uholdbarhet.

Nå faller obligasjonsprisene, og undergraver balansene til bankene som holder dem. Vi vil fortsette å se hvordan reverseringen av et så massivt marked (obligasjonsmarkedet) som har vart i flere tiår vil ryste det finansielle systemet og landene også.

Den nåværende tilstanden til det finansielle systemet fremhever den delikate balansen mellom inflasjonskontroll, finansiell stabilitet og økonomisk vekst. Med reversering av langsiktige trender i renter og statsobligasjonspriser, er det avgjørende for beslutningstakere å gjenkjenne og adressere de underliggende problemene for å forhindre systemiske kollapser og økonomiske kriser. Veien videre kan være vanskelig, men å ta passende tiltak og fremme samarbeid mellom globale økonomier er avgjørende for å sikre en mer stabil og bærekraftig finansiell fremtid.