30 år med zombieøkonomien: Japans valutakrise tar fart

Yenen falt til et nytt lavpunkt i 38 år mot dollar. Sist gang yenen handlet på et så svakt nivå var i 1986. En valutakrise har startet i landet, som tar fart akkurat nå og setter regjeringen og sentralbanken foran svært vanskelige beslutninger.

Det er en flere tiår lang prosess sentrert rundt Japans beslutning om å prøve å holde liv i selskaper og banker som for enhver pris ble truet med konkurs i krakket på slutten av 1980-tallet. Å holde disse zombifiserte selskapene i live førte til en 20-årig nedgang i landets aksjemarked, og toppene som ble nådd i 1989 ble først overgått i februar i år (35 år senere). Det førte også til nesten 10 års nedgang i produktiviteten.

Krakket som fulgte etter høykonjunkturen på 80-tallet, som startet med overdreven gjeld, ble dekket av enda flere lån. Dette brakte Japans nasjonale gjeldsnivå til den absolutte toppen blant land i verden. Nå som yenen faller raskt, har landet bare to dårlige valg på bordet – la nordens regjering og hele det gjeldsbaserte systemet falle, eller la yenen falle. Det ser ut til at landet har valgt veien for å senke yenen, noe som også gjenspeiles i fallet i valutakursen.

En dollar ble handlet til 161,6 yen 3. juli, det høyeste nivået siden 1986. Yenen har ikke handlet så lavt på 38 år.

Slike fall i valutakursen kan bli selvopprettholdende prosesser, bare drevet av handelsmenn som selger yenen. Når yenen faller, er det ingen som ønsker å holde den, noe som igjen skaper ytterligere salgspress. Dette kan føre til fritt fall av valutaen, som vi så med flere valutaer under den asiatiske finanskrisen i 1997.

Regjeringen er klar til å gripe inn i valutamarkedet

Japanske myndigheter har lovet å ta de nødvendige skritt for å sikre stabiliteten til valutaen. Landets finansminister, Shunichi Suzuki, sa i slutten av juni at de er klare til å gripe inn i valutamarkedet.

«Vi ønsker at valutakursene skal bevege seg stabilt. Vi ønsker ikke brå og enveis bevegelser. Vi er veldig bekymret for hvordan dette vil påvirke økonomien, sa Suzuki til journalister. «Vi følger bevegelsene veldig nøye og tar grep om nødvendig.»

Japan er svært avhengig av import både for mat og energi. Når yenen faller, blir disse importerte varene dyrere, noe som kan føre til prisøkninger i landet. Sentralbanken har verktøyene til å bekjempe høy inflasjon, men hendene er bundet på grunn av den enorme offentlige og private gjeldsbyrden. Det anbefales ikke å slå landet konkurs.

I år har yenen allerede svekket seg med nesten 14 prosent mot dollaren. Yenens raskere fall mot dollar startet allerede i begynnelsen av 2022. På drøye to år har yenen falt 40 prosent mot dollaren.

Den forrige store nedgangen i yenen fant sted i slutten av april i år. Da grep også sentralbanken inn i markedet, og kjøpte yen for 61 milliarder dollar for å støtte valutakursen. Mens dette i utgangspunktet førte til at yenen styrket seg igjen, falt valutaen til nye lavmål ettersom dagene gikk.

Utenlandske investorer flykter fra landet

Investorer er hovedsakelig fokusert på det faktum at Bank of Japan ikke har fortsatt å heve renten til tross for akselererende inflasjon. Mens basisrentene i USA og Europa er henholdsvis 5,5 og 4,25 prosent, fortsetter basisrenten i Japan å være 0,1 prosent. Mens Japan begynte å senke renten på 90-tallet og ikke har hevet dem nevneverdig før nå. Og det er veldig vanskelig for dem å gjøre det på grunn av den høye gjeldsbyrden.

Internasjonal kapital har en tendens til å strømme til land med høyere renter. Kapitalbevegelsen avhenger selvfølgelig også av andre faktorer – politisk stabilitet, reguleringer og det økonomiske miljøet. Siden det ikke oppnås inntekter ved å investere i yen-denominert obligasjoner, anbefales det ikke å investere penger der. I hovedsak er det bare den lokale sentralbanken og lokale investorer igjen i det yen-denominert obligasjonsmarkedet.

Ifølge analytikere vil intervensjon i valutamarkedet kanskje ikke fungere, og yenen vil falle som et snøskred, noe som vil være svært vanskelig å stoppe. Selv om inflasjonen i Japan har vært lavere enn i vestlige land det siste tiåret, truer den raske svekkelsen av valutaen med å drive prisøkningene.

Renter kan ikke økes på grunn av gjeldsbelastningen

For å unngå dette kan sentralbanken heve renten, noe som vil bidra til å redusere landets valutalager og støtte valutakursen. Sentralbanken har også snakket om å eventuelt heve renten, men det er ett stort problem med det – den japanske staten har en enorm gjeldsbyrde, som ville blitt svært vanskelig eller til og med umulig å betjene til betydelig høyere renter.

Det er allerede spådd at statens rentebetalinger på statsgjelden vil dobles i løpet av det neste tiåret. I dette tilfellet antas det imidlertid at renten på statsgjelden kun vil stige minimalt.

Japans offentlige gjeldsbyrde når mer enn 260 prosent av BNP. Med dette er landet ifølge IMF det landet med den største gjeldsbyrden i verden. Det har ikke forårsaket en veldig stor økonomisk kollaps, men å leve i gjeld har hatt en veldig høy pris, hvis større konsekvenser først nå begynner å dukke opp for yenen.

Japan nådde dette punktet som et resultat av en prosess som varte i flere tiår. Det hele startet allerede på slutten av 1980-tallet, da Japans økonomi blomstret med støtte fra eksport. Siden sentralbanken ønsket å holde eksporten sterk, ble rentene satt ned – ellers ville overskuddet på utenrikshandelen ført til en rask styrking av yenen, som igjen ville presset eksporten.

Stor kredittvekst

Lave renter førte til kredittvekst – som er typisk for et gjeldsbasert pengesystem. Dette førte til en boom innen eiendom og aksjemarked, som alle sprakk med et smell på slutten av 80-tallet. Det kan sies at den japanske Nikkei-aksjeindeksen nådde sin absolutte bunn først under finanskrisen i 2009, etter å ha vært i en nedadgående trend i 20 år. Aksjemarkedet der passerte bare 1989-høydene i februar samme år.

Rentene har vært holdt ekstremt lave i flere tiår for å håndtere den store gjeldsbyrden og for å kontinuerlig stimulere økonomien. 2016 så også starten på å kontrollere renten på statsgjeld – noe som betyr at renten på langsiktige obligasjoner ikke fikk stige over 1 prosent, noe som gjorde at sentralbanken kjøpte enorme mengder statsgjeld for å nå dette målet.

Nå dukker det imidlertid opp et stort problem fordi både Europa og USA har gått veien for å heve renten. Siden kapital vanligvis flyter fra land med lavere renter til land med høyere renter (forutsatt at risikoen er mer eller mindre den samme), er kapitalen på flukt fra Japan.

Siden den japanske sentralbanken ikke har mye rom for å heve renten, da dette vil føre til problemer med nedbetalingen av statsgjelden, kan det trolig forventes en ytterligere nedgang i yenen. Utvandringen av japansk til andre lands eiendeler (valutaer, aksjer) kan få fart, og dette vil igjen føre til en enda raskere svekkelse av yenen. Det er allerede en trend der eksportører ikke ønsker å konvertere inntektene sine i euro og dollar til yen, noe som vil akselerere nedgangen til yen ytterligere.

Dette kan eskalere til en alvorlig valutakrise som spenner over hele den asiatiske regionen, som involverer andre asiatiske land som er nært knyttet til Japan og hvis valutaer kan bli angrepet av spekulanter. Siden mange andre asiatiske land har tatt opp store mengder lån i dollar, kan et fall i valutakurser ha en ødeleggende effekt på disse landene, noe som gjør det ekstremt vanskelig å betjene gjeld i utenlandsk valuta.