Frankrike under gjeldens giljotin – kan en ny revolusjon komme?

De fleste land i verden er smittet av en sykdom som kan kalles «gjeldsplagen». I Europa er Frankrike blant de hardest rammede, og landets finansielle situasjon ligner skremmende mye på forholdene før revolusjonen på 1700-tallet. Samme gjelder politikernes oppførsel.

Folk har hørt om den franske revolusjonen i 1789, men mange vet ikke at en av de viktigste utløsende faktorene var en finanskrise og økte skatter. Den franske statskassen ble tømt av sjuårskrigen og finansieringen av den amerikanske uavhengighetskrigen. Landet økte gjeldsbyrden sin og havnet i en gjeldsspiral. Til slutt gikk halvparten av skatteinntektene bare til å betale renter.

For å forbedre situasjonen ønsket man å øke skattene, noe som var ekstremt upopulært – også blant eliten. Til slutt tvang kong Ludvig XVI gjennom skatteøkningene, noe som ble en av de viktigste gnistene til revolusjonen.

Selv om Frankrike ennå ikke er havnet i en fullstendig gjeldsspiral, er dagens situasjon skremmende lik tiden før revolusjonen. Gjeldsnivåene er rekordhøye, rentebetalingene øker raskt, og regjeringen har gjentatte ganger forsøkt å presse gjennom både skatteøkninger, kutt i offentlige utgifter og fjerning av enkelte helligdager – for å få folk til å jobbe mer.

Tilbake til Ludvig XVI?

Strategien til dagens statsminister François Bayrou minner på flere måter om Ludvig XVIs. Bayrou forsøkte også å få gjennomført planen sin uten godkjenning fra parlamentet, fordi han visste at budsjettinnstrammingene uansett ikke ville bli vedtatt der. For å få det til, brukte han en bestemmelse i den franske grunnloven som gjør det mulig for regjeringen å vedta lover uten avstemning, så lenge et mistillitsforslag mot regjeringen ikke får flertall. Opposisjonen fremmet et slikt forslag, men det ble nedstemt i februar. Dermed trådte regjeringens nye økonomiske plan i kraft. I etterkant har Bayrou lagt fram ytterligere tiltak, som har skapt stor misnøye i befolkningen. Det er fortsatt stor usikkerhet om hvorvidt planen faktisk vil være nok til å få Frankrike ut av det økonomiske uføret.

Frankrike er ikke det eneste vestlige landet i en dårlig økonomisk situasjon. De fleste stormakter befinner seg i en lignende posisjon, enten det er USA, Italia eller Storbritannia. Land over hele verden har lånt altfor mye, og rentebetalingene er på vei opp. Etter min vurdering vil dette føre til en massiv gjeldskrise i løpet av de kommende årene, med enorme konsekvenser for valutaverdier, økonomier og samfunnsstrukturer.

I et større perspektiv er vi i en langsiktig prosess der det gjeldsbaserte pengesystemet, hvor hver dollar og euro skapes gjennom lån, er i ferd med å kollapse. Frankrikes økonomiske tilstand er bare ett av mange eksempler som bekrefter dette.

Frankrike sin statsgjeld er ikke bærekraftig

La oss se nærmere på hvordan Frankrikes finansielle situasjon ser ut. En av de viktigste indikatorene er forholdet mellom statsgjeld og BNP – verdien av alle varer og tjenester produsert og konsumert i landet i løpet av ett år. For Frankrike har denne indikatoren allerede økt til 116 prosent av BNP, noe som er rekordnivå. Etter finanskrisen i 2008 og den påfølgende gjeldskrisen i eurosonen, ble strengere budsjettpolitikk lagt til side og gjeldsnivået begynte å vokse raskt. Særlig økte det dramatisk under koronakrisen i 2020. Et gjeldsnivå på 60 prosent regnes som bærekraftig.

Kredittvurderingsbyråene har allerede begynt å gå løs på Frankrikes kredittrating. I 2024 nedgraderte Moody’s, et av verdens største kredittvurderingsbyråer, Frankrikes kredittscore fra Aa2 til Aa3. Utsiktene ble endret fra stabile til negative. Byrået påpekte at Frankrikes offentlige finanser har svekket seg betydelig de siste årene, og at den nye regjeringen etter deres vurdering ikke er i stand til å forbedre situasjonen på en bærekraftig måte.

Frankrike har allerede lagt et enormt press på økonomien gjennom skatter. Statens utgifter utgjør hele 57 prosent av BNP. Til sammenligning har dette tallet i Norge sunket fra 57,62% i 2020 (høyt på grunn av korona) til 49,3% i 2024. Med en så høy skattebyrde kan ytterligere skatteøkninger faktisk føre til lavere skatteinntekter. Skatteøkninger begrenser alltid den økonomiske aktiviteten, spesielt når skattenivået allerede er svært høyt.

Kilde: oecd.org

Budsjettunderskuddet er på krisenivå

Frankrikes budsjettunderskudd nådde i fjor 5,8 prosent av BNP, noe som også er et nivå som ikke er bærekraftig. Ifølge eurosonens regler skal underskuddet ikke overstige 3 prosent, men landene har ikke fulgt dette. Nå som også forsvarsutgiftene må økes, har man på europeisk nivå begynt å se bort fra disse reglene.

Et slikt underskudd er vanlig under økonomiske kriser, hvor regjeringen fører en konjunkturpolitikk ved å øke utgiftene for å stimulere økonomien. Men Frankrike befinner seg nå ikke i en økonomisk krise. Hvis en krise likevel skulle inntreffe, vil budsjettunderskuddet sannsynligvis overstige 10 prosent av BNP. Alle kan reflektere over hvilket enormt press det ville legge på Frankrikes offentlige finanser.

Prognosen for neste års underskudd er -5,4 prosent. Det er imidlertid sannsynlig at det blir enda høyere, for mot slutten av 2023 var prognosen for 2024 kun -4,4 prosent. Resultatet ble likevel betydelig dårligere.

Renter stiger videre og varsler en gjeldskrise

Hittil har den høye gjeldsbyrden latt seg håndtere fordi rentenivåene i vestlige land, inkludert Frankrike, har vært i fallende trend i 40 år. Som i andre land gjorde dette det mulig for Frankrike å øke gjelden uten at rentekostnadene økte nevneverdig. Rentene nådde imidlertid bunnen i 2020 og har siden begynt å stige. Det betyr at den enorme gjeldsmassen nå må betjene stadig høyere renter, noe som i de siste årene har ført til en eksplosiv økning i rentebetalingene.

Det kan tyde på at vi er inne i en langsiktig periode med stigende renter, uavhengig av hva sentralbankene forsøker å gjøre. Det betyr at alle problemer knyttet til statsgjeld vil bli stadig mer akutte. Det er nettopp dette vi nå ser, og det er også en av hovedårsakene til at gullprisen har steget så raskt. Gull er en historisk reserveverdi, mens dagens reservesystem, statsobligasjoner, er i ferd med å tape sin verdi. Det vil trolig fortsette.

Rentene som Frankrike må betale for å låne penger på 10 år, har steget til 3,4 prosent. Så høye nivåer har vi ikke sett på over 10 år. I bunnen i 2019 var investorene faktisk villige til å betale for å låne ut penger til Frankrike (!), altså var renten -0,34 prosent på 10-årige lån. Etter min mening er denne perioden definitivt forbi – det var en unormal situasjon. Tiden med null- og minusrenter er over, og med rekordhøy gjeld og inflasjonspress vil investorene kreve stadig høyere renter for å låne penger til Frankrike. Det er nettopp dette som driver Frankrike, som så mange andre land, mot en gjeldskrise.

Er Frankrike et forvarsel om Europas kollaps?

Frankrikes politiske og økonomiske situasjon er nok et eksempel på hvordan et handlingslammet Europa beveger seg mot konkurs dersom dagens kurs opprettholdes. Demografiske endringer, kraftig økning i forsvarsutgifter, det grønne skiftet og økende gjeldsnivåer driver regionen uunngåelig mot forfall. I økonomiske termer er første fase av forfallet en massiv gjeldskrise, større enn den på 2010-tallet, som også vil sette hele europrosjektet på en alvorlig prøve.

Om dette vil føre til hendelser som kan sammenlignes med den franske revolusjonen på 1700-tallet, vil tiden vise. Det eneste som er sikkert, er at sannsynligheten for slike hendelser øker jo lenger vi fortsetter på nåværende vei.