Gull har skjøvet euro av tronen

Bilde: iStock

For første gang på et tiår har gull skjøvet euro av tronen, og blitt den nest største reserveverdien etter dollaren. Denne endringen gjenspeiler en endring i den globale finansielle, økonomiske og geopolitiske orden, i tillegg til inflasjonsrisiko og en svekket tillit til valutaer.

Sentralbankenes massive gullkjøp har ført til at gull har passert euro på det globale reservefeltet. Nå er gull på andreplass etter dollaren, noe vi ikke har sett siden 2011–12. Dette er del av en større trend, der euroens og dollarens betydning i verden er synkende – og gullet økende.

Presset på det nåværende pengesystemet vokser, og realverdier blir stadig viktigere for både land, investorer og enkeltpersoner. Dette kommer av at realverdier gir beskyttelse mot økonomiske og geopolitiske kriser, i tillegg til myndighetenes tidvise uheldige beslutninger.

Om man ser på hvordan andelen av de viktigste reserveverdiene har endret seg i dette århundret, er det mest bemerkelsesverdige dollaren sin gradvise nedgang. I år 2000 utgjorde andelen 58,9 prosent, og ved utgangen av fjoråret var den 46,5 prosent. Euroen sin andel er også på sitt laveste nivå nå, 15,9%, siden begynnelsen av 2000-tallet, da euroen nettopp var tatt i bruk.

Grunnen til at sentralbanker holder valutareserver er for å stabilisere valutakursen ved behov, og for å forbedre landets finansielle situasjon og økonomiske stabilitet.

Sentralbankenes kjøp og gullprisens økning

Dollaren sin andel har falt raskere, særlig etter starten på krigen i Ukraina – da Russlands valutareserver i dollar og euro ble frosset. Det var en av grunnene til at mange utviklingsland begynte å kjøpe opp gull.

Sentralbankene har tre år på rad kjøpt mer enn 1000 tonn gull i året. Siden 1950 hadde ikke sentralbankene kjøpt denne mengden gull før i 2022.

I tillegg til sentralbankenes kjøp har gullprisen økt raskt de siste par årene. Andelen gull i sentralbankenes reserver har nådd 19,6 prosent, meldte Den europeiske sentralbanken i en analyse publisert forrige uke.

Sentralbankene holder nå over 36 000 tonn gull. Rekorden stammer fra 1960-tallet, da sentralbankene eide 38 000 tonn gull. Den gang gjaldt også Bretton Woods’ gullstandard, der dollaren var garantert med gull, og de andre valutaene igjen med dollar. Gullstandarden ble avskaffet i 1971.

Gull blir stadig viktigere for sentralbankene

Gull gir sentralbankene mulighet til å diversifisere eiendelene sine og beskytte landets økonomi mot inflasjon og kriser. Polens sentralbanksjef Adam Glapinski sa treffende: «Hvis noen trekker ut kontakten til verdens finanssystem, vil gull fortsatt beholde verdien sin.»

Gull blir stadig mer attraktivt for fremvoksende markeder, hvis andel av verdensøkonomien er økende. En stor del av dem ønsker å ha en geopolitisk nøytral reserveverdi som ikke er utsatt for sanksjoner eller beslag.

I en spørreundersøkelse publisert av Verdens Gullråd denne uken, kom det fram at sentralbanker kjøper og eier gull hovedsakelig av tre grunner. For det første som beskyttelse mot kriser, for det andre for investeringsdiversifisering, og for det tredje som inflasjonsbeskyttelse.

En stor del av respondentene i undersøkelsen, 73 %, mente at dollaren sin andel av globale reserver vil falle moderat eller betydelig i løpet av de neste fem årene. I samme tidsperiode forventer sentralbankene en fortsatt vekst i gullets andel.

Etter Tavex-analytiker Mait Kraun sin vurdering gjenspeiler disse dataene klart en bredere trend, der gullets betydning på lang sikt vil øke på grunn av redusert tillit til valutaer og myndigheter. Statsobligasjonene mister statusen sin som en «trygg havn». Mens de i tidligere tiår tilbød «risikofri» avkastning og beskyttelse mot kriser, er situasjonen nå merkbart endret.

Den globale finansielle, økonomiske og geopolitiske ordenen endrer seg raskt, og endringer i fordelingen av reserver gjenspeiler dette.

Følg med på prisutviklingen til gull her.