Opprett varsel

Hvorfor har gullprodukter plutselig blitt dyrere?

Publisert etter tavex kategori Nyheter på 24.03.2020
Gullpriser (XAU-NOK)
26477,10 NOK/oz
  
- 122,30 NOK
Sølvpris (XAG-NOK)
326,19 NOK/oz
  
- 6,60 NOK
virtuell gull

Hvorfor ble gullet plutselig så dyrt? Jeg kjøpte en mynt for 16.700 kroner for bare to uker siden og nå selger de den samme mynten for 22.600 kr. 35% økning på to uker – vi har aldri sett på maken… Tidligere tok de 5% over markedspris og nå presser de alt ut 30%? Snakk om å sikre seg fete marginer. De vil sannelig utnytte krisen maksimalt …

Slike spørsmål og betraktninger har vi den siste uken fått høre fra gullkjøpere verden over – blant dem også Tavex’ kunder. Spørsmålet er berettiget og fortjener et svar. Vi ønsker her å klargjøre hva «gullprisen på verdensmarkedet» er for noe – hvordan den praktisk talt ikke har noe å gjøre med salget av fysisk gull, og hvorfor gullselgernes mål under den globale pandemien ikke er å berike seg på bekostning av krisen, men å overleve pandemien. Ikke bare biologisk, men også økonomisk.

For å forstå hvorfor prisene på fysisk gull (i skrivende stund) har steget fra +4-5% til 30% og hvorfor det ved et økonomisk krakk ikke kan utelukkes at prispåslaget på fysiske gullprodukter kan komme opp i hundrevis eller tusenvis av prosent, må vi først forstå hva «gullprisen på verdensmarkedet» er for noe.

 

Grunnlaget for prisen er «papirgull»

Det er viktig å ha klart for seg at 99,7% av grunnlaget for gullprisen på verdensmarkedet er «papirgull»-transaksjoner – det vil si handel mellom store aktører i markedet (primært store banker som driver med gullhandel) som utføres med verdipapirer knyttet til gull. Dette er transaksjoner som i realiteten ikke medfører overføring av fysisk gull fra selger til kjøper. De medfører bare tillegg eller sletting av verdipapirer i partenes investeringsporteføljer. Det er en balanseført operasjon der verdien avhenger av gullprisen, men uten noen direkte sammenheng med reelt gull. Å kjøpe et verdipapir knyttet til en investeringskonto, basert på gull eid av en finansinstitusjon (som kjøperen aldri vil få i fysisk form), er ikke det samme som å kjøpe virkelig gull fra en gullhandler som kjøperen får til odel og eie.

Handel med fysisk gull omfatter utvinning, raffinering, transport, forsikring, vakthold og oppbevaring. Handel med «papirgull» er derimot en regnskapsteknisk operasjon utført med virtuelle eiendeler – intet mer enn utveksling av bits i en optisk fiberkabel.

En situasjon der prisene på verdensmarkedet – formet av handelen med gullfondenes «papirgull» – avgjør de reelle prisene på fysisk gull til gruvene, raffineriene og gullhandlerne, er selvsagt ufornuftig. Det innebærer en likestilling av reelt eksisterende fysiske formuesgjenstander med helt abstrakte, virtuelle finansinstrumenter. Likevel har dette vært dagens situasjon i de globale finansmarkedene. Nivåene av tilbud og etterspørsel etter henholdsvis fysisk gull og «papirgull» i normalsituasjoner er i balanse, selv om de representerer helt ulike virkeligheter.

 

Det er en undervekt av fysiske transaksjoner

Gullprisen på verdensmarkedet formes i hovedsak av transaksjoner på markedene for edle metaller i London og New York. Disse transaksjonene utgjør ikke salg av gull, bare salg av finansielle verdier knyttet til gullprisen. Gullet, som er basis for fordringene mot «markedsaktørene» (gullbankene), beveger seg ikke fysisk mellom kjøper og selger.

Dette ville også vært umulig, ettersom den globale årlige etterspørselen etter fysisk gull utgjør 4355 tonn – samtidig som det på finansmarkedene i London og New York hvert år handles med henholdsvis 342 000 og 387 000 tonn gull. På verdensmarkedet utføres det gulltransaksjoner tilsvarende cirka 3300 tonn hver dag, hvor kun 10-13 tonn omfatter salg av fysisk gull. 3300 tonn er intet annet enn spekulasjon i finansielle derivater med basis i gullprisen. Gullprisen på verdensmarkedet dannes dermed gjennom en kombinasjon av handelen med både fysisk og virtuelt gull, som legger reelt salg av 10 tonn fysisk gull i samme kurv som 3300 tonn virtuelle finansielle verdier. På en anormal måte er det de deriverte transaksjonene med «papirgull» som avgjør prisnivået på det fysiske gullmarkedet – ikke omvendt.

Når vi forstår hvordan gullprisen på verdensmarkedet blir dannet, er det også forståelig hvorfor gullprisene hos de som selger fysisk gull har steget vesentlig under den globale pandemien og bråstoppen i økonomien.

 

Den globale pandemien spiller en stor rolle

De siste ukenes omprising av gullprodukter er ikke noe som bare gjelder Tavex, men som også finner sted hos gullselgere over hele Europa. Grunnen til at gullhandlere i dag enten har stengt butikken eller økt prisene på gullprodukter flere titalls prosent, er at gullprisen ikke lenger kan brukes som utgangspunkt for å sikre lønnsomhet ved salg av fysisk gull – i det minste ikke i nærheten av marginene før krisen. Jo mer krisen forverres, desto mer fjerner prisen på fysisk gull seg fra prisene i de deriverte transaksjonene med «papirgull». Dette er forøvrig en prosess som med stor sannsynlighet vil gjelde alle råvarer, der prisene under kriser begynner å frikobles fra de spekulative finansmarkedene.

Gullselgere over hele Europa konstaterer nå at kunder som frykter finansiell kollaps de siste ukene har økt etterspørselen etter gullprodukter inntil 10 ganger.  Samtidig har verdens gullfabrikker (som forøvrig også forsyner Tavex) stanset sin virksomhet. En situasjon der etterspørselen øker 300-1000% og tilbudet faller med 80% krever etter all markedslogikk ikke 25% prisøkning hos gullhandlerne – men derimot et pristillegg på flere hundre prosent for skape balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette er også et scenario som deler av gullinvestorene i verden har forutsett i årevis, med hensyn til at handelen med virtuelt gull har holdt prisen på fysisk gull kunstig lav. Det er ikke utelukket at en slik priskonjunktur vil bli en realitet i nærmeste framtid.

 

Gull – den ultimate «fallskjerm»

Tavex ønsker fortsatt å bidra til sin egen og sine kunders materielle velferd i disse utfordrende tidene. Siden 2004 har vi solgt gull som den ultimate finansielle «fallskjerm» eller «livbåt» og informert våre kunder om mulige «systemeksterne» risikoer der kun gull kan sikre at formuen bevares. Etter at vi gjennom disse årene ofte har blitt latterliggjort for å male opp «apokalyptiske» bilder befinner vi oss nå i stadig større grad i nettopp et slikt scenario – og da ikke som profet, men som rolleinnehaver.

I denne sammenhengen må vi forstå at prisen på fallskjermer avhenger direkte av om salgstransaksjonene i 10 000 meters høyde skjer før eller etter at motorene har stanset og om forholdet mellom fallskjermer og passasjerer er 50/100 eller motsatt. Både i den norske og den europeiske økonomien har motorene nå stanset, og det er usikkert når de vil starte igjen og med hvilken effekt. Derimot er det langt flere passasjerer enn fallskjermer.

Fra Tavex’ side kan vi kun love å gjøre vårt beste for å skaffe flere fallskjermer fra markedene. Inntil da kan vi i disse utfordrende tider glede oss over å vite at vi gjennom vår virksomhet de siste 16 årene har hjulpet mange nordmenn til å skape en noe tryggere morgendag selv i kritiske tider.

 

Adrian Bachmann er Tavex’ hovedanalytiker for investeringsgull. Han er utdannet ved Universitetet i Tartus juridiske faktultet, har studier i bedriftsledelse ved EBS’ masterprogram og har i 10 år arbeidet som etterretningsanalytiker ved Estonian Foreign Intelligence Service og ved NATOs hovedkvarter. Hans interesseområder er forståelse av økonomiske, politiske og sikkerhetsrelaterte prosesser og forholdet mellom dem både på globalt, regionalt og nasjonalt plan.

Du kan også gjerne lese