Opprett varsel

Saudierne forlot den 50 år lange petrodollaravtalen med USA

Publisert etter Ronald Sookael kategori Nyheter på 28.06.2024
Gullpriser (XAU-NOK)
26458,00 NOK/oz
  
- 125,50 NOK
Sølvpris (XAG-NOK)
326,23 NOK/oz
  
- 6,17 NOK

Saudi-Arabia fornyet ikke avtalen som ble gjort med USA for 50 år siden, hvor det arabiske landet selger sin olje på verdensmarkedet kun i dollar, skriver ulike medier. Dette er en del av endringene i den globale finansielle orden, hvis fokus er nedgangen i dollarens innflytelse og fremveksten av et nytt paradigme i den globale finansverdenen.
Avtalen, også kjent som Petrodollar-avtalen, ble signert i 1974 – bare tre år etter at USA bestemte seg for å forlate gullstandarden under Richard Nixon. Avtalen var en viktig hjørnestein for å sikre den amerikanske dollarens posisjon som verdens reservevaluta.
En reservevaluta er en valuta som holdes i betydelige mengder av ulike myndigheter og institusjoner som reserver, og som også brukes i internasjonale handelstransaksjoner og i handel med viktige råvarer. Etter andre verdenskrig ble den amerikanske dollaren den viktigste reservevalutaen.
Saudi-avtalen med amerikanerne gikk ut 9. juni, og saudierne har ikke varslet noen fornyelse. Kongeriket ser mer og mer mot øst og planlegger også å slutte seg til BRICS-landene.

Avtalen var gunstig for begge land
Siden internasjonal oljehandel har foregått i dollar i flere tiår, har dette vært svært gunstig for USA. Dette skaper en høy etterspørsel etter dollar internasjonalt, noe som har holdt dollaren sterk – selv når USA har økt sin statsgjeld eller valutalager betydelig. Det skapte også en tilstrømning av kapital til landet – landene investerte i stor grad inntektene fra salg av olje i amerikanske statsobligasjoner. Dette har sikret en jevn etterspørsel etter både amerikanske statsgjeld og dollar.
Petrodollar-ordningen kom både saudiaraberne og amerikanerne til gode i flere tiår. Saudierne solgte olje til USA og kjøpte amerikanske statsobligasjoner, i bytte mot militær beskyttelse og gunst i Midtøsten. Dette er en av hovedfaktorene til at Saudi-Arabias styresett har vært så stabilt sammenlignet med andre arabiske land.
Etter avtalen fikk amerikanerne tilgang til saudisk luftrom og begynte å etablere militærbaser der. Dette muliggjorde igjen ulike militære operasjoner i Midtøsten og økt innflytelse i regionen.

Nedgang i innflytelse
Saudiarabernes retning er viktig fordi den reflekterer nedgangen i USAs innflytelse på den internasjonale arenaen. Det gjenspeiler også hvem saudierne selger olje til. Mens i 2000 ble mesteparten av oljen solgt til USA og Europa, går den nå til Kina og India. I 2000 gikk 38 prosent av landets oljeeksport til Europa og Nord-Amerika, men i 2022 var det bare rundt 18 prosent. Tilsvarende økning i Kina og India har vært fra 6 prosent til 48 prosent (se figur under).

Nå vil kongedømmets oljesalg sannsynligvis øke i yuan, euro, rubel og yen. Faktisk har Saudi-Arabia beveget seg i denne retningen i flere år. I begynnelsen av fjoråret varslet landets ledere at de kan begynne å selge olje i andre valutaer enn dollar. Allerede nå går det meste av den saudiske oljen til Kina, og landet må opprettholde gode forhold til Russland for å regulere oljeprisen.
I 2018 lanserte Shanghai International Energy Exchange (INE) også oljefutures, hvis priser reflekteres i yuan. Siden den gang har det vært mye lettere for produsenter å selge olje i yuan også. I 2022 importerte Kina saudiarabisk olje verdt 56 milliarder dollar, ifølge data fra Kinas tolladministrasjon. I 2021 var det samme tallet 39 milliarder dollar.
I fjor ble det imidlertid kun eksportert olje for 17 milliarder dollar til USA, sammenlignet med for fem år siden har den gått ned med nesten 2 milliarder dollar. USAs egen oljeproduksjon har økt kraftig de siste tiårene, og landet er mindre og mindre avhengig av importen.
Dollaren fortsetter å dominere oljemarkedet
For tiden fortsetter flertallet av internasjonale oljetransaksjoner å finne sted i dollar, men andelen er på vei ned. Ifølge Wall Street Journal skjer nesten 80 prosent av oljesalget i dollar. Samtidig går Russland, Iran, Saudi-Arabia og Kina i økende grad over til andre valutaer.
Denne trenden svekker gradvis dollarens posisjon i verden og forårsaker inflasjon i USA, presser opp rentene og svekker det amerikanske obligasjonsmarkedet. Den siste av dem er av sentral betydning, fordi det allerede foregår prosesser i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet som styrer verdens ledende land mot en gjeldskrise.
Saudierne har selv knyttet valutaen sin (riyal) til den amerikanske dollaren – noe som betyr at de må holde en tilstrekkelig mengde dollar i reserver for å opprettholde valutakursen. Samtidig har saudierne annonsert at de planlegger å slutte seg til mBridge internasjonale betalingssystem (en konkurrent til SWIFT) planlagt av BRICS, noe som betyr at de i fremtiden kan bruke et ikke-dollarsystem for betalinger om nødvendig.
Grunnen til at det ennå ikke har vært en bred oppgivelse av dollaren og prosessen er ganske sakte, ligger i stor grad i kostnader og skala. Siden alle fortsetter å bruke dollar, er det gunstig for mange land å fortsette å bruke dollar. Det er heller ikke mange gode alternativer for øyeblikket – for eksempel har den kinesiske yuanen ennå ikke oppnådd den nødvendige vekten i verden.

Du kan også gjerne lese