Opprett varsel

Trump og Musk ble stille. Hva skjedde med besøket til Fort Knox?

Publisert etter TavexGS kategori Nyheter på 12.06.2025
Gullpriser (XAU-NOK)
34021,40 NOK/oz
  
+ 538,30 NOK
Sølvpris (XAG-NOK)
389,48 NOK/oz
  
+ 16,53 NOK
Fiktivt bilde av Donald Trump og Elon Musk foran Fort Knox-bygningen i USA, med en stabel gullbarrer i forgrunnen. Bildet antyder temaer knyttet til gullreserver, økonomi eller finanspolitikk

Bilde: ChatGPT 

Hvorfor sluttet Donald Trump og Elon Musk å snakke om å besøke Fort Knox? Det er to hovedgrunner til dette, skriver tidligere investeringsbankmann James Rickards i en artikkel publisert på portalen Daily Reckoning.

Nedenfor gjengis Rickards’ artikkel i sin helhet:

Du husker sikkert oppstyret tidligere i år. Trump og Musk kunngjorde høyt og tydelig at de skulle besøke USAs gulldepot i Fort Knox, Kentucky, for å forsikre seg om at det amerikanske gullet faktisk var der. Pressen ble invitert til å bli med. Musk hevdet at hans DOGE-team var klare til å «revidere» gullbarrene for å se om noe manglet. Jeg hadde mine egne meninger om dette (som jeg forklarer lenger ned), men jeg var i alle fall enig i at dette ville bli det ultimate fotomotivet.

For ordens skyld: USAs finansdepartement har 8 133,5 tonn gull i reservene sine. Litt under halvparten av dette gullet er lagret i Fort Knox. Resten befinner seg for det meste i et sikkert hvelv i West Point, New York. Den nøyaktige plasseringen av det hvelvet er klassifisert, selv om jeg tilfeldigvis vet hvor det er. En liten andel holdes ved myntverket i Denver, brukt til myntproduksjon. Juridisk eies gullet av det amerikanske finansdepartementet, men det er verdt å merke seg at det faktisk er den amerikanske hæren som kontrollerer det, ettersom nesten alt gullet er lagret på to militærbaser – Fort Knox og West Point.

Bilde: The Daily Reckoning

Et Fort Knox-show uten like

Disse detaljene om lagring og beliggenhet stoppet verken Trump eller Musk. I den folkelige fantasien er alt gull i Fort Knox. Dit ville de dra for én gang for alle å bevise at gullet virkelig var der. Elon Musk planla til og med å direktesende hele besøket via sitt Starlink-satellittsystem. Trump antydet vagt at hvis noe gull manglet, ville det få katastrofale konsekvenser for de skyldige. Alt lå til rette. Dramaet virket uimotståelig.

En liten bemerkning: Jeg håpet Trump og Musk hadde holdt seg i form og kanskje løftet noen vekter. For gull er tungt! Det er faktisk et av de mest tette materialene i det periodiske systemet, bortsett fra radioaktive stoffer som uran og visse sporstoffer som kun eksisterer i mikroskopiske mengder. En standard gullbarre på 400 unser veier ca. 12,4 kg. Jeg har løftet noen slike under besøkene mine i sikre gullhvelv. Da smiler jeg alltid til kameraet, men innerst inne krever det mye styrke å holde en gullbarre i lufta. Jeg var ærlig talt bekymret for at Trump eller Musk kunne skade ryggen sin under dette medieshowet.

Trump nevnte det planlagte besøket til Fort Knox i et møte med Frankrikes president Emmanuel Macron. Han snakket om det med journalister om bord på Air Force One. Han nevnte det også i en tale til Guvernørkonferansen, og på det årlige møtet i Conservative Political Action Conference (CPAC).

Plutselig stillhet

Og så, plutselig, forsvant hele saken. Trump sa aldri mer et ord etter 26. februar. Musk ble taus om temaet etter 6. april. Det ble aldri noe besøk til Fort Knox. Ingen forklaring, ingen kunngjøring – som om det aldri hadde vært på tale. Det bare forsvant.

Nå trekker Elon Musk seg også fra stillingen som leder for Department of Government Efficiency (DOGE). Det var alltid planen. Musk ble ansatt midlertidig, og det var hele tiden meningen at han skulle forlate stillingen omtrent nå. Men hvorfor gjennomførte han ikke gullshowet mens han hadde muligheten? Det skjedde bare aldri.

Spørsmålet er: hvorfor?

La oss begynne med det opplagte: Gullet er der. Ryktene om savnet eller stjålet gull har eksistert nesten siden depotet ble bygd. Noen har påstått at europeiske bankfolk stjal gullet på 1930-tallet. Andre mener at Rockefeller-klanen tok det. James Bond-filmen Goldfinger fra 1964 handlet om et plott for å stjele gullet.

Disse spekulasjonene selger godt, men i realiteten er gullet der og dokumentert. Den siste offentlige revisjonen ble gjort i 1974, men det amerikanske finansdepartementet gjør årlige revisjoner (selv om resultatene ikke offentliggjøres). Finansminister Scott Bessent uttalte nylig: «Jeg kan si til det amerikanske folket … alt gullet er der.»

Hvis gullet er der, og det er det, hvorfor ikke gjennomføre besøket? Det ville vært god PR og kunne beroliget et skeptisk publikum.

Et pengemonopol

Det er to grunner til at besøket aldri skjedde, og hvorfor du ikke kommer til å høre mer om det. Den første er at den amerikanske regjeringen og Federal Reserve (Fed) ikke ønsker å trekke oppmerksomhet til gull som en monetær eiendel. Fed (sammen med kommersielle banker) har monopol på å trykke penger. Regjeringen har gjort alt de kan for å svekke og benekte gulls rolle som valuta – fra FDR sin konfiskasjon av privat gull i 1933, til Nixons oppheving av muligheten for utenlandske sentralbanker til å veksle dollar mot gull i 1971. Vi har nå tre generasjoner med studenter siden den gang som knapt vet noe om gull.

Gull undervises ikke i økonomifag. Det diskuteres ikke i økonomiske eller pengepolitiske kretser. Unge studenter vet ikke engang at USA en gang hadde en gullstandard, eller at gull en sirkulerte fritt som betalingsmiddel (ofte i ¼-unse eller 8-grams form). Myndighetene har effektivt slettet minnene om gull som penger. Hvorfor gjenopplive det med et PR-stunt på Fort Knox? Det er bedre å ignorere gullet hvis du vil beskytte pengemonopolet ditt.

Selvfølgelig er gull en monetær ressurs. Som nevnt har USA 8 133 tonn. Tyskland har 3 351 tonn. Italia har 2 452 tonn. Frankrike har 2 437 tonn. Russland har 2 333 tonn. Og Kina rapporterer at de har 2 292 tonn, selv om de er lite transparente og sannsynligvis har betydelig mer. Blant multilaterale institusjoner har den europeiske sentralbanken 506 tonn, og det internasjonale valutafondet 2 814 tonn. Hvis alle EU-landene, inkludert ESB, samlet gullbeholdningene sine, ville de ha 10 770 tonn.

Bilde: The Daily Reckoning – Topp 10 land med størst gullreserver

Alle disse beholdningene bør ses i sammenheng med de 36 118 tonnene som utgjør den samlede offisielle gullbeholdningen til alle land i verden.

Hvorfor holder landene på alt dette gullet?

Hvis gull ikke er penger – hvorfor har så mange land beholdt det i over 100 år og fortsatt øker lagrene?

Spørsmålet svarer på seg selv: Gull er penger.

Landene vil bare ikke innrømme det – enten fordi de vil beskytte monopolet sitt på papirpenger, eller fordi de fortsatt kjøper og ikke ønsker å drive opp prisene før de er ferdige med innkjøpene. Som Marx-brødrene sa: «Hvem skal du tro på … meg eller dine egne øyne?» Når det gjelder gull, stoler jeg på mine egne øyne. 36 118 tonn offisielt gull forteller meg alt jeg trenger å vite.

Utlånsspillet

Det finnes enda en mer undergravende grunn til at Trump og Musk trakk seg. Selv om gullet er der fysisk, så er det kanskje utlånt?

Utlån av gull er et etablert marked, men lite forstått. Selv eksperter på aksjer og obligasjoner vet lite om det. Kort fortalt: Det lar eieren tjene rente. Gull gir ikke utbytte eller rente, men det kan leies ut til tredjeparter for rundt 2 % i året. Lånetakeren kjører ikke av gårde med det i en lastebil, gullet forblir i hvelvet. Det er kun papirtransaksjoner.

Den som leier ut gullet får leieinntektene. Låntakeren får rett til å rehypotekere gullet – altså låne det videre til en tredjepart, som igjen kan låne det videre til en fjerde. På den måten kan én tonn fysisk gull støtte opp under 100 tonn i papirgulltransaksjoner.

Alle i kjeden oppfører seg som om de eier gullet. De kan låne det ut, selge det som «u-allokert» gull, og er alle eksponert mot gullprisen. Det samme prinsippet gjelder for gullterminer, gullopsjoner, gullbytteavtaler, børsnoterte gullfond og et helt univers av gullbaserte derivattransaksjoner. Papirgullmarkedet er altså rundt 100 ganger større enn fysisk gull i omløp – og det starter i Fort Knox.

Hva skjer hvis noen vil ha fysisk gull?

Faren er åpenbar. Det er ikke noe annerledes enn et klassisk «bank run», der alle prøver å ta ut innskuddene sine samtidig. Hvis mange papirgullinvestorer plutselig krever fysisk levering, må motpartene kjøpe gull i spotmarkedet – fordi de faktisk ikke har det. Gullmarkedet er likvid, men ikke nok til å dekke massiv fysisk etterspørsel. Panikk kan oppstå raskt. Spotprisen kan da skyte opp til $25 000 per unse før noen rekker å rope «kjøp!»

Jeg antar at noen (muligens Scott Bessent) satte seg ned og forklarte dette papirgullspillet til Trump og Musk.

Når du først forstår hvordan dette faktisk fungerer, trekker du deg raskt fra ideen om et Fort Knox-show. For hjernene bak papirgull hos JPMorgan og Goldman Sachs, gjelder én regel: Jo mindre gull nevnes, desto bedre. De må holde spillet gående. Og derfor vil du ikke se Trump og Musk i Fort Knox med det første.

Løsningen for oss andre er enkel – kjøp gull.

Her kan du lese originalartikkelen. 

Du kan også gjerne lese