Olje, renter og gull: Markedets nye trekantdrama

Gull har hatt en relativt svak utvikling siden begynnelsen av mai. Den 1. mai kostet én unse gull 42.899 kroner, mens prisen i dag er 39 982 kr per unse. Underveis var gullprisen nede i 38.809 kroner per unse den 10. juni.

Dette har overrasket mange investorer. Vanligvis forbindes geopolitisk uro og økonomisk usikkerhet med stigende gullpriser. De siste månedene har imidlertid utviklingen vist at sammenhengen ikke alltid er så enkel.

Kina fortsetter å kjøpe

Et storinnkjøp på 10 tonn gull fra den kinesiske sentralbanken, People’s Bank of China, var ikke nok til å løfte markedet. Sentralbanken sitter nå på om lag 2.332 tonn gull, og kjøpene bekrefter at mange sentralbanker fortsatt ønsker å styrke sine gullreserver.

Det nye hovedkontoret i Beijing for Kinas sentralbank, People’s Bank of China, som kjøpte 10 tonn gull i mai. Foto: DigiChina

Samtidig har etterspørselen i detaljmarkedet vært svakere, og flere børsnoterte gullfond (ETF-er) har opplevd kapitalutgang. Dermed har mer gull kommet ut i markedet, noe som har bidratt til å dempe prisutviklingen.

Selv med en gullpris på litt over 4082 dollar per unse er det fortsatt et godt stykke opp til nivåene enkelte profilerte markedsaktører har pekt på. Flere har argumentert for at gull kan nå 6000 dollar per unse innen utgangen av året.

Spørsmålet er derfor: Hvorfor har gull vært svakt, og hvorfor ser prisen nå ut til å hente seg inn igjen?

Oljen og Hormuzstredet

Mye av forklaringen ligger i energimarkedet.

Den geopolitiske spenningen i Midtøsten har rettet oppmerksomheten mot Hormuzstredet, den smale sjøveien mellom Iran og Oman som fungerer som en av verdens viktigste transportårer for olje. En betydelig del av verdens oljeeksport passerer gjennom stredet, og enhver risiko for forstyrrelser får umiddelbart konsekvenser for oljeprisen.

Når markedet frykter begrensninger i oljeflyten, stiger oljeprisen. Høyere energipriser sprer seg raskt gjennom økonomien og påvirker alt fra transport og industri til matproduksjon og varehandel.

Diesel er fortsatt drivstoffet som holder store deler av verdens logistikk og landbruk i gang. Traktorer, lastebiler, anleggsmaskiner og skip er alle avhengige av energi. Når drivstoffkostnadene stiger, øker også kostnadene ved å produsere og transportere varer.

Den kjemiske industrien er dessuten avhengig av petroleumsbaserte råvarer. Dermed får høyere oljepriser ringvirkninger langt utover energisektoren.

Hormuzstredet sett fra satellitt. Den store øya langs den iranske kysten i nord heter Qeshm, mens halvøya på den arabiske siden er delt mellom Oman og De forente arabiske emirater. Foto: AFP

Inflasjon og renter

Når energi blir dyrere, øker risikoen for høyere inflasjon.

Det kan virke som gode nyheter for gull, som tradisjonelt har vært sett på som en måte å bevare kjøpekraft på når pengenes verdi svekkes. Men finansmarkedene fokuserer sjelden bare på inflasjonen i seg selv.

Investorene er minst like opptatt av hvordan sentralbankene vil reagere.

Dersom inflasjonen stiger, øker sannsynligheten for at sentralbankene holder rentene høye lenger enn tidligere forventet, eller i ytterste konsekvens hever dem ytterligere. Høyere renter gjør rentebærende investeringer, som statsobligasjoner, mer attraktive sammenlignet med gull – som ikke gir løpende avkastning.

Dermed kan høyere inflasjonsforventninger paradoksalt nok føre til press på gullprisen.

Dette er en viktig forklaring på hvorfor gull ikke har reagert sterkere på den geopolitiske uroen de siste månedene. Markedet har i større grad vært opptatt av renteutsiktene enn av selve konflikten.

Markedet ser fremover

De siste dagene har imidlertid investorene begynt å prise inn en lavere risiko for alvorlige forstyrrelser i oljeforsyningen. Samtidig har forventningene til den videre renteutviklingen blitt mer nyanserte.

Det har bidratt til at gullprisen igjen har funnet støtte.

For gullinvestorer er det derfor ikke nødvendigvis de dramatiske overskriftene som betyr mest. Det avgjørende er hvordan konflikter påvirker inflasjon, renter og kapitalstrømmer mellom ulike aktivaklasser.

Hva skjer videre?

På kort sikt vil utviklingen i Midtøsten fortsatt være viktig. Markedet følger nøye med på situasjonen rundt Hormuzstredet og risikoen for nye forstyrrelser i oljehandelen.

På lengre sikt vil imidlertid sentralbankenes rentebeslutninger trolig få større betydning for gullprisen enn de daglige nyhetene fra regionen.

Derfor handler utviklingen i gullmarkedet ikke bare om geopolitikk. Den handler like mye om inflasjon, renter og investorenes forventninger til den økonomiske utviklingen fremover.

Det er i skjæringspunktet mellom disse faktorene at gullprisen vil finne sin retning i andre halvdel av året.