Sentralbankene venter en mer multipolar verdensøkonomi

Flere sentralbanker planlegger å redusere andelen amerikanske dollar i valutareservene sine de neste ti årene fremfor å øke den. Dette viser en ny undersøkelse gjennomført av OMFIF, en uavhengig analyseorganisasjon for sentralbanker, økonomisk politikk og offentlige investeringer, og ble publisert i slutten av juni.

Dette er første gang undersøkelsen viser at sentralbankene samlet sett planlegger å redusere dollarandelen i reservene sine over en tiårsperiode.

Resultatene er i tråd med en tilsvarende undersøkelse fra World Gold Council (WGC), som viser at sentralbankene forventer at dollarens andel av valutareservene vil fortsette å falle, mens gull vil få en større plass.

Verden blir mer multipolar

Dollaren har styrket seg etter at krigen mellom Israel og Iran brøt ut, blant annet som følge av høyere renter og sterk etterspørsel etter amerikanske finansielle eiendeler. Ifølge undersøkelsen er dette imidlertid et kortsiktig bilde.

Hele 79 prosent av sentralbankene og 60 prosent av investeringsfondene mener verdens finanssystem er på vei mot en mer multipolar struktur. Det innebærer at systemet i framtiden ikke lenger vil være avhengig av én dominerende reservevaluta, men av flere viktige valutaer og finanssentre.

Undersøkelsen viser at dollaren fortsatt er den dominerende reservevalutaen. Både på kort og lang sikt planlegger imidlertid sentralbankene å redusere dollarandelen, særlig i fremvoksende økonomier. Mens 16 prosent oppgir at de vil øke dollarandelen de neste ti årene, sier 24 prosent at de vil redusere den.

De viktigste alternativene er euro og kinesiske yuan. 32 prosent av sentralbankene planlegger å øke andelen yuan, den høyeste andelen blant valutaene i undersøkelsen. For euro er tilsvarende andel 29 prosent. Samtidig øker interessen også for mindre valutaer.

Gull nyter godt av usikkerheten rundt dollaren

Ifølge rapporten er det først og fremst gull som drar nytte av den økende usikkerheten rundt dollaren.

Gull blir stadig viktigere som reserveaktivum for sentralbankene og brukes som en sikring mot geopolitisk uro og risiko knyttet til det internasjonale finanssystemet. Ifølge undersøkelsen hadde 82 prosent av sentralbankene gull i reservene sine. Året før var andelen 71 prosent.

Tre av ti sentralbanker planlegger å øke gullreservene i løpet av de neste ett til to årene, og 61 prosent av respondentene tror gullprisen vil ligge mellom 5.000 og 6.000 dollar per unse i juni 2027. Bare 28 prosent mener gullprisen er så høy at den begrenser nye kjøp. For sentralbankene er motivasjonen for å kjøpe gull først og fremst strategisk, ikke finansiell. Det betyr at prisen spiller en mindre rolle.

Geopolitiske forhold har også fått større betydning. I årets undersøkelse oppgir 51 prosent at geopolitikk er en viktig grunn til å investere i gull. I 2024 var tilsvarende andel bare 11 prosent.